Bommestad bygdeleksikon - Brukerbidrag [nb]

Bensinvakt med ekstraoppgaver

2026-06-19T19:42:23Z

N10670:

''Tekst: [[Bommestad bygdeleksikon:Bidragsytere#Nordkvelle, Jan|Jan Nordkvelle]]''

[[Bommestad bensinstasjon]] ble på 1950-tallet drevet av [[Håvard Kjær]]. Kona Karin drev frisørsalong i samme bygg. Jeg var bensinvakt til forskjellige tider av dagen og hadde mange opplevelser.

Håvard Kjær var jaktinterressert. På søndager kom det veldig mange jaktfolk innom på bensinstasjonen. De ville bare prate, eller fortelle jakt-historier. Noen av dem var vel reine skrøner. Det var ofte så mye folk inne, at kundene nesten Ikke kom inn for å betale. Tobakksrøyken lå tykk i lokalet. Sosialt samvær som var viktig.

Jeg var først og fremst bensinvakt, men fikk også prøve meg på andre oppgaver - slik som oljeskift og smøring av biler, f.eks. noen av de store tømmerbilene til Hellenes og støperiet samt Volvoen til Lars Ringdal og Renault Dauphine (personbil) til Oddvar Christensen. Jeg husker også at Herbjørn og Vidar Haugen kom med en A-Ford pickup 31-modell de hadde restaurert. Haugenguttene var skikkelig dyktige.

Etter hvert sluttet Kjær, og [[Ole Kr. Murtnes]] overtok driften av bensinstasjonen. Han ville ha noe bredere driftsgrunnlag og ble forhandler av Citroen. En gang inviterte han meg med på en prøvetur med 2CV. Jeg skulle kjøre, selv om jeg ikke var gammel nok. Det var ikke noe problem. Vi (jeg) kjørte fram og tilbake til Danmark skole. Moro. Bensinvakt var likevel hovedjobben min.

Derfor tar jeg med en liten fin historie til slutt. Når jeg jobbet om kvelden kom Grete Karlsen på sykkel fra Hagalia. Hun satt og ventet borte ved gjerdet til jeg var ferdig. Vi var litt kjærester. Veldig fint minne.

Nevner også at jeg jobbet litt for [[Bjørn Sunde]] som drev radiatorverksted i underetasjen til bensinstasjonen. Det var et noe kjedelig tidkrevende arbeid han ville ha hjelp til. Jeg satt på en krakk og staket opp tette lastebilradiatorer. (Verkstedet flyttet senere til Nanset.)

I helgene drev vi og ``pekka`` foran dørene til radiatorverkstedet. Tegnet opp en strek i grusen og kastet 5–ører. De var litt store, lette å kaste. Fikk mye i potten etter hvert.

[[Kategori:Historier fra Bommestad-området]]

Bommestad bygdeleksikon:Bidragsytere

2026-04-18T18:32:43Z

N10670:

=== Alstadsæter, Lars Harald ===

===Bolt-Evensen, Lita ===
* [[Lita_Bolt-Evensen|Se egen artikkel om Lita]]

=== Bjørvik, Tor ===

=== Bredal, Jan Einar ===

=== Christensen, Arvid ===

=== Fredheim, Jan Th. ===

=== Hansen, Thora ===
* [[Thora Hansen forteller|Se egen artikkel om Thora]]

=== Kjær, Lars Thore ===

=== Nordkvelle, Jan ===

=== Plesner, Lars Johan ===

=== Ringdal, Tore Johan ===

Bommestad bensinstasjon

2026-04-18T18:31:17Z

N10670:

[[Kategori:Bedrifter]]
''Tekst: [[Bommestad bygdeleksikon:Bidragsytere#Kjær, Lars Thore|Lars Thore Kjær]] og [[Bommestad bygdeleksikon:Bidragsytere#Fredheim, Jan Th.|Jan Th. Fredheim]]''<ref>Kilder: x</ref>

Dette er en kronologisk beskrivelse av historien til Bommestad bensinstasjon:

'''1937'''
[[Georg Auby]] (1918-2007) kjøper tomt av [[Paulus Lunde]] (1874-1943).

'''1938-1939'''
Byggmester Olaf Breidal (1885-1970) bygger bensinstasjonen for Georg Auby.

[[18. mars]] [[1939]] skriver Østlands-Posten: "''Byen strekker seg i dag helt til Bommestad bro. Det bygges en stor bensinstasjon i krysset før broen''."

'''1940'''
Bensinstasjonen åpner, og de selger Mil Bensin.
Georg Auby tenker å selge bensin blant annet til drosjene i distriktet, men får problemer med å skaffe nok bensin, så stasjonen blir stengt.

'''1943'''
[[Frank Andersen]] (1912-2001) kjøper nå stasjonen av Georg Auby, og starter opp bilverksted. Han selger Nor Bensin. Hans sønn [[Bernt Helge Andersen]] (1940-2023) forteller til [[Tor Bjørvik]] at tyskerne hadde et senter på Bommestad, og at de gikk ut og inn på bensinstasjonen og tappet bensin selv.

'''1950'''
Frank Andersen selger stasjonen til brødrene [[Nils Langvik]] (1916-1991) og [[Odd Langvik]] (1923-2015). De driver videre med bensin og bilverksted.

'''1952'''
Brødrene Langvik selger til [[Håvard Kjær]] (1923-1991) og hans frue [[Karin Kjær|Karin]] (1925-2023). Stasjonen selger da Mobil bensin.
Karin starter frisørsalong i det samme bygget.
I underetasjen starter [[Bjørn Sunde]] (1926-2010) opp radiatorverksted.
Senere starter [[Leif B. Bernhardsen]] (1925-1963) Svenske bruktbildeler, og Sunde flytter til Nanset.
Kjær blir forhandler av bilmerket Renault.
I 1959 selger han stasjonen og bygger nytt hus ved Posthuset, hvor Karin flytter frisørsalongen sin.

'''1959'''
Bommestad bensinstasjon blir Fina stasjon, og blir kjøpt av ekteparet Murtnes, [[Ole Murtnes|Ole]] (1921-1999) og [[Ingebjørg Murtnes|Ingebjørg]] (1924-2014).
Stedet ble raskt et samlingssted for bilsport- og rallymiljøet i Larvik. Ole Murtnes kjørte mye PO-løp med Einar Christensen (1929-1987), da brukte Ole sin nye Volvo P-18 Sport.
Einar Christensen og kona Eva (1929-2006), født Landhjem, var begge ivrige i Røde Kors.

'''1963'''
Selskapet Fina bygger ny stasjon på vestsiden av veien med kafé.
Ole og Ingebjørg driver Fina servicesenter fram til 1965.

'''1965'''
Ekteparet [[Helge Fjeldstad|Helge]] og [[Bibbi Fjeldstad]] driver kaféen [[Kaffina]] fram til 1966.

'''1966'''
Alfhild Michaelsen (1926-1998) overtar kafédriften og bensinstasjonen blir nedlagt.

'''1967'''
Ole og Ingebjørg Murtnes selger Bommestad Bensin til Odd og Trine Lise Haugen. De kom fra Halden.

'''1971'''
Odd Pedersen leier Bommestad Bensin.

'''1972'''
Norske Fina selger til [[Gjermundsen Auto]].

Bommestad bensinstasjon

2026-04-18T18:31:03Z

N10670:

[[Kategori:Bedrifter]]
''Tekst: [[Bommestad bygdeleksikon:Bidragsytere#Kjær, Lars Thore|Lars Thore Kjær]] og [[Bommestad bygdeleksikon:Bidragsytere#Fredheim, Jan Th.|Jan Th. Fredheim]]''<ref>Kilder: x</ref>
Dette er en kronologisk beskrivelse av historien til Bommestad bensinstasjon:

'''1937'''
[[Georg Auby]] (1918-2007) kjøper tomt av [[Paulus Lunde]] (1874-1943).

'''1938-1939'''
Byggmester Olaf Breidal (1885-1970) bygger bensinstasjonen for Georg Auby.

[[18. mars]] [[1939]] skriver Østlands-Posten: "''Byen strekker seg i dag helt til Bommestad bro. Det bygges en stor bensinstasjon i krysset før broen''."

'''1940'''
Bensinstasjonen åpner, og de selger Mil Bensin.
Georg Auby tenker å selge bensin blant annet til drosjene i distriktet, men får problemer med å skaffe nok bensin, så stasjonen blir stengt.

'''1943'''
[[Frank Andersen]] (1912-2001) kjøper nå stasjonen av Georg Auby, og starter opp bilverksted. Han selger Nor Bensin. Hans sønn [[Bernt Helge Andersen]] (1940-2023) forteller til [[Tor Bjørvik]] at tyskerne hadde et senter på Bommestad, og at de gikk ut og inn på bensinstasjonen og tappet bensin selv.

'''1950'''
Frank Andersen selger stasjonen til brødrene [[Nils Langvik]] (1916-1991) og [[Odd Langvik]] (1923-2015). De driver videre med bensin og bilverksted.

'''1952'''
Brødrene Langvik selger til [[Håvard Kjær]] (1923-1991) og hans frue [[Karin Kjær|Karin]] (1925-2023). Stasjonen selger da Mobil bensin.
Karin starter frisørsalong i det samme bygget.
I underetasjen starter [[Bjørn Sunde]] (1926-2010) opp radiatorverksted.
Senere starter [[Leif B. Bernhardsen]] (1925-1963) Svenske bruktbildeler, og Sunde flytter til Nanset.
Kjær blir forhandler av bilmerket Renault.
I 1959 selger han stasjonen og bygger nytt hus ved Posthuset, hvor Karin flytter frisørsalongen sin.

'''1959'''
Bommestad bensinstasjon blir Fina stasjon, og blir kjøpt av ekteparet Murtnes, [[Ole Murtnes|Ole]] (1921-1999) og [[Ingebjørg Murtnes|Ingebjørg]] (1924-2014).
Stedet ble raskt et samlingssted for bilsport- og rallymiljøet i Larvik. Ole Murtnes kjørte mye PO-løp med Einar Christensen (1929-1987), da brukte Ole sin nye Volvo P-18 Sport.
Einar Christensen og kona Eva (1929-2006), født Landhjem, var begge ivrige i Røde Kors.

'''1963'''
Selskapet Fina bygger ny stasjon på vestsiden av veien med kafé.
Ole og Ingebjørg driver Fina servicesenter fram til 1965.

'''1965'''
Ekteparet [[Helge Fjeldstad|Helge]] og [[Bibbi Fjeldstad]] driver kaféen [[Kaffina]] fram til 1966.

'''1966'''
Alfhild Michaelsen (1926-1998) overtar kafédriften og bensinstasjonen blir nedlagt.

'''1967'''
Ole og Ingebjørg Murtnes selger Bommestad Bensin til Odd og Trine Lise Haugen. De kom fra Halden.

'''1971'''
Odd Pedersen leier Bommestad Bensin.

'''1972'''
Norske Fina selger til [[Gjermundsen Auto]].

Bommestad bensinstasjon

2026-04-18T18:28:04Z

N10670:

[[Kategori:Bedrifter]]
Dette er en kronologisk beskrivelse av historien til Bommestad bensinstasjon:

'''1937'''
[[Georg Auby]] (1918-2007) kjøper tomt av [[Paulus Lunde]] (1874-1943).

'''1938-1939'''
Byggmester Olaf Breidal (1885-1970) bygger bensinstasjonen for Georg Auby.

[[18. mars]] [[1939]] skriver Østlands-Posten: "''Byen strekker seg i dag helt til Bommestad bro. Det bygges en stor bensinstasjon i krysset før broen''."

'''1940'''
Bensinstasjonen åpner, og de selger Mil Bensin.
Georg Auby tenker å selge bensin blant annet til drosjene i distriktet, men får problemer med å skaffe nok bensin, så stasjonen blir stengt.

'''1943'''
[[Frank Andersen]] (1912-2001) kjøper nå stasjonen av Georg Auby, og starter opp bilverksted. Han selger Nor Bensin. Hans sønn [[Bernt Helge Andersen]] (1940-2023) forteller til [[Tor Bjørvik]] at tyskerne hadde et senter på Bommestad, og at de gikk ut og inn på bensinstasjonen og tappet bensin selv.

'''1950'''
Frank Andersen selger stasjonen til brødrene [[Nils Langvik]] (1916-1991) og [[Odd Langvik]] (1923-2015). De driver videre med bensin og bilverksted.

'''1952'''
Brødrene Langvik selger til [[Håvard Kjær]] (1923-1991) og hans frue [[Karin Kjær|Karin]] (1925-2023). Stasjonen selger da Mobil bensin.
Karin starter frisørsalong i det samme bygget.
I underetasjen starter [[Bjørn Sunde]] (1926-2010) opp radiatorverksted.
Senere starter [[Leif B. Bernhardsen]] (1925-1963) Svenske bruktbildeler, og Sunde flytter til Nanset.
Kjær blir forhandler av bilmerket Renault.
I 1959 selger han stasjonen og bygger nytt hus ved Posthuset, hvor Karin flytter frisørsalongen sin.

'''1959'''
Bommestad bensinstasjon blir Fina stasjon, og blir kjøpt av ekteparet Murtnes, [[Ole Murtnes|Ole]] (1921-1999) og [[Ingebjørg Murtnes|Ingebjørg]] (1924-2014).
Stedet ble raskt et samlingssted for bilsport- og rallymiljøet i Larvik. Ole Murtnes kjørte mye PO-løp med Einar Christensen (1929-1987), da brukte Ole sin nye Volvo P-18 Sport.
Einar Christensen og kona Eva (1929-2006), født Landhjem, var begge ivrige i Røde Kors.

'''1963'''
Selskapet Fina bygger ny stasjon på vestsiden av veien med kafé.
Ole og Ingebjørg driver Fina servicesenter fram til 1965.

'''1965'''
Ekteparet [[Helge Fjeldstad|Helge]] og [[Bibbi Fjeldstad]] driver kaféen [[Kaffina]] fram til 1966.

'''1966'''
Alfhild Michaelsen (1926-1998) overtar kafédriften og bensinstasjonen blir nedlagt.

'''1967'''
Ole og Ingebjørg Murtnes selger Bommestad Bensin til Odd og Trine Lise Haugen. De kom fra Halden.

'''1971'''
Odd Pedersen leier Bommestad Bensin.

'''1972'''
Norske Fina selger til [[Gjermundsen Auto]].

Forside

2026-04-18T18:18:57Z

N10670:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" id="mp-forside |
<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#cae5e6; align:right;">
===Velkommen til lokalhistorie fra Bommestad-området i Hedrum!===
<div id="mf-velkommen" title="Velkommen" style="width:100%;" style="font-size:small">
[[Fil:5000 0035-KI.png|border|420px]]
<p>Dette nettstedet inneholder en samling med artikler om personer, steder og begivenheter i Bommestad-området i tidligere [https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_(kommune) Hedrum kommune] (nå en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik kommune]). Foreløpig inneholder nettstedet informasjon om området på vestsiden av [https://no.wikipedia.org/wiki/Numedalsl%C3%A5gen Numedalslågen], altså området knyttet til [[Nordby (bnr 1)|Nordby]], [[Kverken|Kverken]], [[Grinna (bnr 7)|Grinna]] og [[Brua (bnr 6)|Brua]].</p>

Du finner fram i leksikonet ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet.<br>Bygdeleksikonet utbygges over tid. Du finner derfor på langt nær et fullstendig leksikon i dag. Til nå er [[Spesial:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler lagt inn i leksikonet.

Har du kommentarer eller ideer som kan være nyttig for leksikonet?<br>Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]
</div>
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Bommestad-området===

...tekst...
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Bygninger|Bygninger]]''' | '''[[:Kategori:Eiendommer|Eiendommer]]''' | '''[[:Kategori:Foreninger|Foreninger]]''' | '''[[:Kategori:Hendelser|Hendelser]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Skoler|Skoler]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | |<br>[[Spesial:Categories|'''* Liste over alle kategorier''']]<br>
Eiendommer: [[Broskogen (gnr 2008, bnr 10)]] | [[Brua (gnr 2008, bnr 6)]] | [[Bækheim (gnr 2008, bnr 14)]] | [[Fossheim (gnr 2008, bnr 16)]] | [[Grinna (gnr 2008, bnr 7)]] | [[Kverken (gnr 2008, bnr 9)]] | [[Kverken barnehage (gnr 2008, bnr 84)]] | [[Kverkenlågen (gnr 2008, bnr 12)]] | [[Nordby (gnr 2008, bnr 1)]] | [[Nordby skog (gnr 2008, bnr 2)]] | [[Stenstad (gnr 2008, bnr 8)]] |

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:1px solid #dfdfdf; padding:0 1em 1em 1em; background-color:#efefef; align:right; ">
=====Nyttige lenker=====
<small class="plainlinks">
'''Om Bommestad-området:'''
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Bommestad Bommestad (Wikipedia-artikkel)]
* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/bommestad-veiminne/ Bommestad veiminne]
* [https://ut.no/turforslag/11584/elvestien-langs-lagen-fra-bommestad-bru-til-gloppe-bru Elvestien]

'''Andre''':
...tekst...

'''Wikipedia-oppslag''':
...tekst... |
</small>
</div>

| width="50%" style="vertical-align:top" |
<div style="margin:0; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">
====Bilder fra Bommestad====
[[Fil:5000 0654.png|right|thumb|250px]]
Vi samler bilder fra Bommestad-området. Du kan allerede nå se noen av bildene vi har samlet inn.
Bildet til høyre er det eldste vi har funnet. Det viser Bommstad-brua i 1836 og er et litografi laget av den danske tegneren og maleren Peter Frederik Wergmann.
Har du bilder fra Bommestad, Brua, Grinna eller Kverken-området? Ta gjerne kontakt med oss. Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]. <br />
'''[https://foto.bommestad.no/ Se flere bilder fra Bommestad-området!]'''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#FCCBBB; align:left;">
====Folk fra Bommestad og Kverken forteller...====
Her finner du historier som folk som har bodd på Bommestad og Kverken forteller. Dette er spennende lesing og gir farge til Bommestads historie.

* '''NY''': [[Nordby_(gnr_2008,_bnr_1)|Hovedbruket på Nordby]]
* '''NY''': [[Mitt Kverken]]
* [[Oversikt over sjøfolk]]
* [[Herbjørn og Z-2761]]
* [[Kverkenundergangen: Glede på Kverken]]
* [[Thora Hansen forteller]]
* [[Kverkens Frie Garde]]
** [[Kverkens Frie Garde (vise)]]
** [[Skirenn og skøyteløp på Kverken]]
* [[Flukt fra Kverken via Oslo til Sverige]]
* [[Litas minner fra Kverken]]
* [[Billettør på Larvik – Sandefjordruta]]
* [[Bensinvakt med ekstraoppgaver]]
* [[Dramaet i Bakkane]]
* [[Et postbud utenom det vanlige]]
* [[Gode år på Fossheim landhandel]]
* [[Familiebedrift i over 100 år|Hedrum cementstøperi: Familiebedrift i over 100 år]]
* [[Skogmo – småbruket oppunder skogen]]
* [[Stridsvognsperringen på Bommestad under 2. verdenskrig]]

''[[:Kategori:Historier fra Bommestad-området|Samleside for "Historier fra Bommestad-området"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bommestad-området før og nå====
Bommestad-området forandrer seg. Dette nettstedet skal inneholde mye historie, men vi presenterer også dagens Bommestad-område sammenlignet med hvordan bygda var tidligere.

* .
* .

''[[:Kategori:Bommestad-området_før_og_nå|Samleside for "Bommestad-området før og nå"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">

====Bedrifter og virksomheter====
Her finner du informasjon om bedrifter og virksomheter som har eksistert og eksisterer på vest- og østsiden av Lågen:

* [[Bommestad bensinstasjon]]
* [[Fortuna trevarefabrikk]]
* [[Fossheim landhandel]]
* [[Frank Andersens bilverksted]]
* [[Hedrum cementstøperi]]
* [[Hedrum fryseri]]
* [[Hedrum poståpneri]]
* [[Nordby landhandel]]
* [[Stenstad kiosk]]

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#F8F8FF; align:left;">
====Visste du dette?====

* [[Bommestad bru|Det har vært fire bruer over Numedalslågen ved Bommestad]].
* [[Åbyfossen|Åbyfossen - en historisk foss i Numedalslågen]].


</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bidragsytere====
<div style="font-size:small">
Her finner du en oversikt over noen av de personene som har bidratt med innhold på dette nettstedet.
</div>

</div>
</div>
|}

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Forside

2026-04-18T18:18:38Z

N10670:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" id="mp-forside |
<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#cae5e6; align:right;">
===Velkommen til lokalhistorie fra Bommestad-området i Hedrum!===
<div id="mf-velkommen" title="Velkommen" style="width:100%;" style="font-size:small">
[[Fil:5000 0035-KI.png|border|50%]]
<p>Dette nettstedet inneholder en samling med artikler om personer, steder og begivenheter i Bommestad-området i tidligere [https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_(kommune) Hedrum kommune] (nå en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik kommune]). Foreløpig inneholder nettstedet informasjon om området på vestsiden av [https://no.wikipedia.org/wiki/Numedalsl%C3%A5gen Numedalslågen], altså området knyttet til [[Nordby (bnr 1)|Nordby]], [[Kverken|Kverken]], [[Grinna (bnr 7)|Grinna]] og [[Brua (bnr 6)|Brua]].</p>

Du finner fram i leksikonet ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet.<br>Bygdeleksikonet utbygges over tid. Du finner derfor på langt nær et fullstendig leksikon i dag. Til nå er [[Spesial:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler lagt inn i leksikonet.

Har du kommentarer eller ideer som kan være nyttig for leksikonet?<br>Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]
</div>
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Bommestad-området===

...tekst...
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Bygninger|Bygninger]]''' | '''[[:Kategori:Eiendommer|Eiendommer]]''' | '''[[:Kategori:Foreninger|Foreninger]]''' | '''[[:Kategori:Hendelser|Hendelser]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Skoler|Skoler]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | |<br>[[Spesial:Categories|'''* Liste over alle kategorier''']]<br>
Eiendommer: [[Broskogen (gnr 2008, bnr 10)]] | [[Brua (gnr 2008, bnr 6)]] | [[Bækheim (gnr 2008, bnr 14)]] | [[Fossheim (gnr 2008, bnr 16)]] | [[Grinna (gnr 2008, bnr 7)]] | [[Kverken (gnr 2008, bnr 9)]] | [[Kverken barnehage (gnr 2008, bnr 84)]] | [[Kverkenlågen (gnr 2008, bnr 12)]] | [[Nordby (gnr 2008, bnr 1)]] | [[Nordby skog (gnr 2008, bnr 2)]] | [[Stenstad (gnr 2008, bnr 8)]] |

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:1px solid #dfdfdf; padding:0 1em 1em 1em; background-color:#efefef; align:right; ">
=====Nyttige lenker=====
<small class="plainlinks">
'''Om Bommestad-området:'''
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Bommestad Bommestad (Wikipedia-artikkel)]
* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/bommestad-veiminne/ Bommestad veiminne]
* [https://ut.no/turforslag/11584/elvestien-langs-lagen-fra-bommestad-bru-til-gloppe-bru Elvestien]

'''Andre''':
...tekst...

'''Wikipedia-oppslag''':
...tekst... |
</small>
</div>

| width="50%" style="vertical-align:top" |
<div style="margin:0; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">
====Bilder fra Bommestad====
[[Fil:5000 0654.png|right|thumb|250px]]
Vi samler bilder fra Bommestad-området. Du kan allerede nå se noen av bildene vi har samlet inn.
Bildet til høyre er det eldste vi har funnet. Det viser Bommstad-brua i 1836 og er et litografi laget av den danske tegneren og maleren Peter Frederik Wergmann.
Har du bilder fra Bommestad, Brua, Grinna eller Kverken-området? Ta gjerne kontakt med oss. Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]. <br />
'''[https://foto.bommestad.no/ Se flere bilder fra Bommestad-området!]'''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#FCCBBB; align:left;">
====Folk fra Bommestad og Kverken forteller...====
Her finner du historier som folk som har bodd på Bommestad og Kverken forteller. Dette er spennende lesing og gir farge til Bommestads historie.

* '''NY''': [[Nordby_(gnr_2008,_bnr_1)|Hovedbruket på Nordby]]
* '''NY''': [[Mitt Kverken]]
* [[Oversikt over sjøfolk]]
* [[Herbjørn og Z-2761]]
* [[Kverkenundergangen: Glede på Kverken]]
* [[Thora Hansen forteller]]
* [[Kverkens Frie Garde]]
** [[Kverkens Frie Garde (vise)]]
** [[Skirenn og skøyteløp på Kverken]]
* [[Flukt fra Kverken via Oslo til Sverige]]
* [[Litas minner fra Kverken]]
* [[Billettør på Larvik – Sandefjordruta]]
* [[Bensinvakt med ekstraoppgaver]]
* [[Dramaet i Bakkane]]
* [[Et postbud utenom det vanlige]]
* [[Gode år på Fossheim landhandel]]
* [[Familiebedrift i over 100 år|Hedrum cementstøperi: Familiebedrift i over 100 år]]
* [[Skogmo – småbruket oppunder skogen]]
* [[Stridsvognsperringen på Bommestad under 2. verdenskrig]]

''[[:Kategori:Historier fra Bommestad-området|Samleside for "Historier fra Bommestad-området"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bommestad-området før og nå====
Bommestad-området forandrer seg. Dette nettstedet skal inneholde mye historie, men vi presenterer også dagens Bommestad-område sammenlignet med hvordan bygda var tidligere.

* .
* .

''[[:Kategori:Bommestad-området_før_og_nå|Samleside for "Bommestad-området før og nå"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">

====Bedrifter og virksomheter====
Her finner du informasjon om bedrifter og virksomheter som har eksistert og eksisterer på vest- og østsiden av Lågen:

* [[Bommestad bensinstasjon]]
* [[Fortuna trevarefabrikk]]
* [[Fossheim landhandel]]
* [[Frank Andersens bilverksted]]
* [[Hedrum cementstøperi]]
* [[Hedrum fryseri]]
* [[Hedrum poståpneri]]
* [[Nordby landhandel]]
* [[Stenstad kiosk]]

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#F8F8FF; align:left;">
====Visste du dette?====

* [[Bommestad bru|Det har vært fire bruer over Numedalslågen ved Bommestad]].
* [[Åbyfossen|Åbyfossen - en historisk foss i Numedalslågen]].


</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bidragsytere====
<div style="font-size:small">
Her finner du en oversikt over noen av de personene som har bidratt med innhold på dette nettstedet.
</div>

</div>
</div>
|}

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Forside

2026-04-18T18:18:23Z

N10670:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" id="mp-forside |
<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#cae5e6; align:right;">
===Velkommen til lokalhistorie fra Bommestad-området i Hedrum!===
<div id="mf-velkommen" title="Velkommen" style="width:100%;" style="font-size:small">
[[Fil:5000 0035-KI.png|border|100%]]
<p>Dette nettstedet inneholder en samling med artikler om personer, steder og begivenheter i Bommestad-området i tidligere [https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_(kommune) Hedrum kommune] (nå en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik kommune]). Foreløpig inneholder nettstedet informasjon om området på vestsiden av [https://no.wikipedia.org/wiki/Numedalsl%C3%A5gen Numedalslågen], altså området knyttet til [[Nordby (bnr 1)|Nordby]], [[Kverken|Kverken]], [[Grinna (bnr 7)|Grinna]] og [[Brua (bnr 6)|Brua]].</p>

Du finner fram i leksikonet ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet.<br>Bygdeleksikonet utbygges over tid. Du finner derfor på langt nær et fullstendig leksikon i dag. Til nå er [[Spesial:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler lagt inn i leksikonet.

Har du kommentarer eller ideer som kan være nyttig for leksikonet?<br>Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]
</div>
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Bommestad-området===

...tekst...
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Bygninger|Bygninger]]''' | '''[[:Kategori:Eiendommer|Eiendommer]]''' | '''[[:Kategori:Foreninger|Foreninger]]''' | '''[[:Kategori:Hendelser|Hendelser]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Skoler|Skoler]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | |<br>[[Spesial:Categories|'''* Liste over alle kategorier''']]<br>
Eiendommer: [[Broskogen (gnr 2008, bnr 10)]] | [[Brua (gnr 2008, bnr 6)]] | [[Bækheim (gnr 2008, bnr 14)]] | [[Fossheim (gnr 2008, bnr 16)]] | [[Grinna (gnr 2008, bnr 7)]] | [[Kverken (gnr 2008, bnr 9)]] | [[Kverken barnehage (gnr 2008, bnr 84)]] | [[Kverkenlågen (gnr 2008, bnr 12)]] | [[Nordby (gnr 2008, bnr 1)]] | [[Nordby skog (gnr 2008, bnr 2)]] | [[Stenstad (gnr 2008, bnr 8)]] |

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:1px solid #dfdfdf; padding:0 1em 1em 1em; background-color:#efefef; align:right; ">
=====Nyttige lenker=====
<small class="plainlinks">
'''Om Bommestad-området:'''
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Bommestad Bommestad (Wikipedia-artikkel)]
* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/bommestad-veiminne/ Bommestad veiminne]
* [https://ut.no/turforslag/11584/elvestien-langs-lagen-fra-bommestad-bru-til-gloppe-bru Elvestien]

'''Andre''':
...tekst...

'''Wikipedia-oppslag''':
...tekst... |
</small>
</div>

| width="50%" style="vertical-align:top" |
<div style="margin:0; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">
====Bilder fra Bommestad====
[[Fil:5000 0654.png|right|thumb|250px]]
Vi samler bilder fra Bommestad-området. Du kan allerede nå se noen av bildene vi har samlet inn.
Bildet til høyre er det eldste vi har funnet. Det viser Bommstad-brua i 1836 og er et litografi laget av den danske tegneren og maleren Peter Frederik Wergmann.
Har du bilder fra Bommestad, Brua, Grinna eller Kverken-området? Ta gjerne kontakt med oss. Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]. <br />
'''[https://foto.bommestad.no/ Se flere bilder fra Bommestad-området!]'''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#FCCBBB; align:left;">
====Folk fra Bommestad og Kverken forteller...====
Her finner du historier som folk som har bodd på Bommestad og Kverken forteller. Dette er spennende lesing og gir farge til Bommestads historie.

* '''NY''': [[Nordby_(gnr_2008,_bnr_1)|Hovedbruket på Nordby]]
* '''NY''': [[Mitt Kverken]]
* [[Oversikt over sjøfolk]]
* [[Herbjørn og Z-2761]]
* [[Kverkenundergangen: Glede på Kverken]]
* [[Thora Hansen forteller]]
* [[Kverkens Frie Garde]]
** [[Kverkens Frie Garde (vise)]]
** [[Skirenn og skøyteløp på Kverken]]
* [[Flukt fra Kverken via Oslo til Sverige]]
* [[Litas minner fra Kverken]]
* [[Billettør på Larvik – Sandefjordruta]]
* [[Bensinvakt med ekstraoppgaver]]
* [[Dramaet i Bakkane]]
* [[Et postbud utenom det vanlige]]
* [[Gode år på Fossheim landhandel]]
* [[Familiebedrift i over 100 år|Hedrum cementstøperi: Familiebedrift i over 100 år]]
* [[Skogmo – småbruket oppunder skogen]]
* [[Stridsvognsperringen på Bommestad under 2. verdenskrig]]

''[[:Kategori:Historier fra Bommestad-området|Samleside for "Historier fra Bommestad-området"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bommestad-området før og nå====
Bommestad-området forandrer seg. Dette nettstedet skal inneholde mye historie, men vi presenterer også dagens Bommestad-område sammenlignet med hvordan bygda var tidligere.

* .
* .

''[[:Kategori:Bommestad-området_før_og_nå|Samleside for "Bommestad-området før og nå"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">

====Bedrifter og virksomheter====
Her finner du informasjon om bedrifter og virksomheter som har eksistert og eksisterer på vest- og østsiden av Lågen:

* [[Bommestad bensinstasjon]]
* [[Fortuna trevarefabrikk]]
* [[Fossheim landhandel]]
* [[Frank Andersens bilverksted]]
* [[Hedrum cementstøperi]]
* [[Hedrum fryseri]]
* [[Hedrum poståpneri]]
* [[Nordby landhandel]]
* [[Stenstad kiosk]]

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#F8F8FF; align:left;">
====Visste du dette?====

* [[Bommestad bru|Det har vært fire bruer over Numedalslågen ved Bommestad]].
* [[Åbyfossen|Åbyfossen - en historisk foss i Numedalslågen]].


</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bidragsytere====
<div style="font-size:small">
Her finner du en oversikt over noen av de personene som har bidratt med innhold på dette nettstedet.
</div>

</div>
</div>
|}

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Forside

2026-04-18T18:17:58Z

N10670:

Fil:5000 0035-KI.png

2026-04-18T18:17:30Z

N10670:

Forside

2026-04-18T18:11:51Z

N10670:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" id="mp-forside |
<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#cae5e6; align:right;">
===Velkommen til lokalhistorie fra Bommestad-området i Hedrum!===
<div id="mf-velkommen" title="Velkommen" style="width:100%;" style="font-size:small">
[[Fil:5000 0484.jpg|border|420px]]
<p>Dette nettstedet inneholder en samling med artikler om personer, steder og begivenheter i Bommestad-området i tidligere [https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_(kommune) Hedrum kommune] (nå en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik kommune]). Foreløpig inneholder nettstedet informasjon om området på vestsiden av [https://no.wikipedia.org/wiki/Numedalsl%C3%A5gen Numedalslågen], altså området knyttet til [[Nordby (bnr 1)|Nordby]], [[Kverken|Kverken]], [[Grinna (bnr 7)|Grinna]] og [[Brua (bnr 6)|Brua]].</p>

Du finner fram i leksikonet ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet.<br>Bygdeleksikonet utbygges over tid. Du finner derfor på langt nær et fullstendig leksikon i dag. Til nå er [[Spesial:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler lagt inn i leksikonet.

Har du kommentarer eller ideer som kan være nyttig for leksikonet?<br>Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]
</div>
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Bommestad-området===

...tekst...
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Bygninger|Bygninger]]''' | '''[[:Kategori:Eiendommer|Eiendommer]]''' | '''[[:Kategori:Foreninger|Foreninger]]''' | '''[[:Kategori:Hendelser|Hendelser]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Skoler|Skoler]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | |<br>[[Spesial:Categories|'''* Liste over alle kategorier''']]<br>
Eiendommer: [[Broskogen (gnr 2008, bnr 10)]] | [[Brua (gnr 2008, bnr 6)]] | [[Bækheim (gnr 2008, bnr 14)]] | [[Fossheim (gnr 2008, bnr 16)]] | [[Grinna (gnr 2008, bnr 7)]] | [[Kverken (gnr 2008, bnr 9)]] | [[Kverken barnehage (gnr 2008, bnr 84)]] | [[Kverkenlågen (gnr 2008, bnr 12)]] | [[Nordby (gnr 2008, bnr 1)]] | [[Nordby skog (gnr 2008, bnr 2)]] | [[Stenstad (gnr 2008, bnr 8)]] |

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:1px solid #dfdfdf; padding:0 1em 1em 1em; background-color:#efefef; align:right; ">
=====Nyttige lenker=====
<small class="plainlinks">
'''Om Bommestad-området:'''
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Bommestad Bommestad (Wikipedia-artikkel)]
* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/bommestad-veiminne/ Bommestad veiminne]
* [https://ut.no/turforslag/11584/elvestien-langs-lagen-fra-bommestad-bru-til-gloppe-bru Elvestien]

'''Andre''':
...tekst...

'''Wikipedia-oppslag''':
...tekst... |
</small>
</div>

| width="50%" style="vertical-align:top" |
<div style="margin:0; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">
====Bilder fra Bommestad====
[[Fil:5000 0654.png|right|thumb|250px]]
Vi samler bilder fra Bommestad-området. Du kan allerede nå se noen av bildene vi har samlet inn.
Bildet til høyre er det eldste vi har funnet. Det viser Bommstad-brua i 1836 og er et litografi laget av den danske tegneren og maleren Peter Frederik Wergmann.
Har du bilder fra Bommestad, Brua, Grinna eller Kverken-området? Ta gjerne kontakt med oss. Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]. <br />
'''[https://foto.bommestad.no/ Se flere bilder fra Bommestad-området!]'''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#FCCBBB; align:left;">
====Folk fra Bommestad og Kverken forteller...====
Her finner du historier som folk som har bodd på Bommestad og Kverken forteller. Dette er spennende lesing og gir farge til Bommestads historie.

* '''NY''': [[Nordby_(gnr_2008,_bnr_1)|Hovedbruket på Nordby]]
* '''NY''': [[Mitt Kverken]]
* [[Oversikt over sjøfolk]]
* [[Herbjørn og Z-2761]]
* [[Kverkenundergangen: Glede på Kverken]]
* [[Thora Hansen forteller]]
* [[Kverkens Frie Garde]]
** [[Kverkens Frie Garde (vise)]]
** [[Skirenn og skøyteløp på Kverken]]
* [[Flukt fra Kverken via Oslo til Sverige]]
* [[Litas minner fra Kverken]]
* [[Billettør på Larvik – Sandefjordruta]]
* [[Bensinvakt med ekstraoppgaver]]
* [[Dramaet i Bakkane]]
* [[Et postbud utenom det vanlige]]
* [[Gode år på Fossheim landhandel]]
* [[Familiebedrift i over 100 år|Hedrum cementstøperi: Familiebedrift i over 100 år]]
* [[Skogmo – småbruket oppunder skogen]]
* [[Stridsvognsperringen på Bommestad under 2. verdenskrig]]

''[[:Kategori:Historier fra Bommestad-området|Samleside for "Historier fra Bommestad-området"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bommestad-området før og nå====
Bommestad-området forandrer seg. Dette nettstedet skal inneholde mye historie, men vi presenterer også dagens Bommestad-område sammenlignet med hvordan bygda var tidligere.

* .
* .

''[[:Kategori:Bommestad-området_før_og_nå|Samleside for "Bommestad-området før og nå"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">

====Bedrifter og virksomheter====
Her finner du informasjon om bedrifter og virksomheter som har eksistert og eksisterer på vest- og østsiden av Lågen:

* [[Bommestad bensinstasjon]]
* [[Fortuna trevarefabrikk]]
* [[Fossheim landhandel]]
* [[Frank Andersens bilverksted]]
* [[Hedrum cementstøperi]]
* [[Hedrum fryseri]]
* [[Hedrum poståpneri]]
* [[Nordby landhandel]]
* [[Stenstad kiosk]]

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#F8F8FF; align:left;">
====Visste du dette?====

* [[Bommestad bru|Det har vært fire bruer over Numedalslågen ved Bommestad]].
* [[Åbyfossen|Åbyfossen - en historisk foss i Numedalslågen]].


</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bidragsytere====
<div style="font-size:small">
Her finner du en oversikt over noen av de personene som har bidratt med innhold på dette nettstedet.
</div>

</div>
</div>
|}

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Forside

2026-04-16T07:51:27Z

N10670:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" id="mp-forside |
<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#cae5e6; align:right;">
===Velkommen til lokalhistorie fra Bommestad-området i Hedrum!===
<div id="mf-velkommen" title="Velkommen" style="width:100%;" style="font-size:small">
[[Fil:5000 0484.jpg|border|420px]]
Dette nettstedet inneholder en samling med artikler om personer, steder og begivenheter i Bommestad-området i tidligere [https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_(kommune) Hedrum kommune] (nå en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik kommune]). Foreløpig inneholder nettstedet informasjon om området på vestsiden av [https://no.wikipedia.org/wiki/Numedalsl%C3%A5gen Numedalslågen], altså området knyttet til [[Nordby (bnr 1)|Nordby]], [[Kverken|Kverken]], [[Grinna (bnr 7)|Grinna]] og [[Brua (bnr 6)|Brua]].

Du finner fram i leksikonet ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet.<br>Bygdeleksikonet utbygges over tid. Du finner derfor på langt nær et fullstendig leksikon i dag. Til nå er [[Spesial:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler lagt inn i leksikonet.

Har du kommentarer eller ideer som kan være nyttig for leksikonet?<br>Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]
</div>
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Bommestad-området===

...tekst...
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Bygninger|Bygninger]]''' | '''[[:Kategori:Eiendommer|Eiendommer]]''' | '''[[:Kategori:Foreninger|Foreninger]]''' | '''[[:Kategori:Hendelser|Hendelser]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Skoler|Skoler]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | |<br>[[Spesial:Categories|'''* Liste over alle kategorier''']]<br>
Eiendommer: [[Broskogen (gnr 2008, bnr 10)]] | [[Brua (gnr 2008, bnr 6)]] | [[Bækheim (gnr 2008, bnr 14)]] | [[Fossheim (gnr 2008, bnr 16)]] | [[Grinna (gnr 2008, bnr 7)]] | [[Kverken (gnr 2008, bnr 9)]] | [[Kverken barnehage (gnr 2008, bnr 84)]] | [[Kverkenlågen (gnr 2008, bnr 12)]] | [[Nordby (gnr 2008, bnr 1)]] | [[Nordby skog (gnr 2008, bnr 2)]] | [[Stenstad (gnr 2008, bnr 8)]] |

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:1px solid #dfdfdf; padding:0 1em 1em 1em; background-color:#efefef; align:right; ">
=====Nyttige lenker=====
<small class="plainlinks">
'''Om Bommestad-området:'''
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Bommestad Bommestad (Wikipedia-artikkel)]
* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/bommestad-veiminne/ Bommestad veiminne]
* [https://ut.no/turforslag/11584/elvestien-langs-lagen-fra-bommestad-bru-til-gloppe-bru Elvestien]

'''Andre''':
...tekst...

'''Wikipedia-oppslag''':
...tekst... |
</small>
</div>

| width="50%" style="vertical-align:top" |
<div style="margin:0; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">
====Bilder fra Bommestad====
[[Fil:5000 0654.png|right|thumb|250px]]
Vi samler bilder fra Bommestad-området. Du kan allerede nå se noen av bildene vi har samlet inn.
Bildet til høyre er det eldste vi har funnet. Det viser Bommstad-brua i 1836 og er et litografi laget av den danske tegneren og maleren Peter Frederik Wergmann.
Har du bilder fra Bommestad, Brua, Grinna eller Kverken-området? Ta gjerne kontakt med oss. Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]. <br />
'''[https://foto.bommestad.no/ Se flere bilder fra Bommestad-området!]'''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#FCCBBB; align:left;">
====Folk fra Bommestad og Kverken forteller...====
Her finner du historier som folk som har bodd på Bommestad og Kverken forteller. Dette er spennende lesing og gir farge til Bommestads historie.

* '''NY''': [[Nordby_(gnr_2008,_bnr_1)|Hovedbruket på Nordby]]
* '''NY''': [[Mitt Kverken]]
* [[Oversikt over sjøfolk]]
* [[Herbjørn og Z-2761]]
* [[Kverkenundergangen: Glede på Kverken]]
* [[Thora Hansen forteller]]
* [[Kverkens Frie Garde]]
** [[Kverkens Frie Garde (vise)]]
** [[Skirenn og skøyteløp på Kverken]]
* [[Flukt fra Kverken via Oslo til Sverige]]
* [[Litas minner fra Kverken]]
* [[Billettør på Larvik – Sandefjordruta]]
* [[Bensinvakt med ekstraoppgaver]]
* [[Dramaet i Bakkane]]
* [[Et postbud utenom det vanlige]]
* [[Gode år på Fossheim landhandel]]
* [[Familiebedrift i over 100 år|Hedrum cementstøperi: Familiebedrift i over 100 år]]
* [[Skogmo – småbruket oppunder skogen]]
* [[Stridsvognsperringen på Bommestad under 2. verdenskrig]]

''[[:Kategori:Historier fra Bommestad-området|Samleside for "Historier fra Bommestad-området"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bommestad-området før og nå====
Bommestad-området forandrer seg. Dette nettstedet skal inneholde mye historie, men vi presenterer også dagens Bommestad-område sammenlignet med hvordan bygda var tidligere.

* .
* .

''[[:Kategori:Bommestad-området_før_og_nå|Samleside for "Bommestad-området før og nå"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">

====Bedrifter og virksomheter====
Her finner du informasjon om bedrifter og virksomheter som har eksistert og eksisterer på vest- og østsiden av Lågen:

* [[Bommestad bensinstasjon]]
* [[Fortuna trevarefabrikk]]
* [[Fossheim landhandel]]
* [[Frank Andersens bilverksted]]
* [[Hedrum cementstøperi]]
* [[Hedrum fryseri]]
* [[Hedrum poståpneri]]
* [[Nordby landhandel]]
* [[Stenstad kiosk]]

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#F8F8FF; align:left;">
====Visste du dette?====

* [[Bommestad bru|Det har vært fire bruer over Numedalslågen ved Bommestad]].
* [[Åbyfossen|Åbyfossen - en historisk foss i Numedalslågen]].


</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bidragsytere====
<div style="font-size:small">
Her finner du en oversikt over noen av de personene som har bidratt med innhold på dette nettstedet.
</div>

</div>
</div>
|}

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Mitt Kverken

2026-04-16T07:50:05Z

N10670:

[[Kategori:Historier fra Bommestad-området]]
''Tekst: [[Bommestad bygdeleksikon:Bidragsytere#Christensen, Arvid|Arvid Christensen]]''<ref>Kilder: .</ref>

'''Hvor går grensene for Kverken? Det er det ulike meninger om. For oss som vokste opp etter krigen i 1945, er det ingen tvil: Kverken er området mellom Hedrum Cementstøperi og Grinda. Aktivitetsområdet (reviret) vårt under oppveksten var likevel langt større. Det strakk seg fra Holagropa opp til Seierstad på østsiden av Lågen og fra Stubberød opp til Reinemobekken på vestsiden. Når skøyteisen hadde lagt seg om vinteren, dro vi ofte litt lengre opp, til Skautjønna, litt nord for pukkverket.'''

Alle kjente alle på Kverken. I den daglige omgangen var nok kontaktene likevel mer delte, alt etter bakgrunn, interesser, men også familieforhold. Det tradisjonelle kjønnsrolle-mønsteret med utearbeidende mann og hjemmeværende kone for å passe og styre hus og barn, var dominerende. Alle boligene, de fleste på to etasjer, var bygget før krigen, og uten innlagt vann med bad og toalett. Derfor var det et stort fremskritt, når Kverken midt på 1950-tallet, fikk innlagt Farrisvann. Det åpnet mulighetene for å gjøre flere oppgraderinger.

Det var bare et fåtall husstander som hadde telefon. Det måtte søkes, og ventelisten var lang. Dette var også før fjernsynets tid. Radiooverføring av store idrettsarrangementer var minst like spennende som i TV-overføringene noen år senere. Sigmund Ulnes hadde bil med radio. Under en strømutkobling på 1950-tallet stimlet vi unge oss rundt bilen hans, for å høre overføringen av en fotball-landskamp.

=== Kristelig miljø ===
Kverken hadde et aktivt, og dels konservativt kristelig miljø, f.eks Kinas Vel med medlemmer fra begge sider av Lågen. Det ble holdt jevnlige møter rundt om i hjemmene. Ofte med en gjestende predikant. Kvinnene var i klart flertall. Skillet mellom disse miljøene og den øvrige befolkningen gjaldt imidlertid ikke alltid for oss barn. Vi vanket og lekte sammen.

Hvis vi ble invitert inn til et møte, og det «luktet» gratis boller og brus, så møtte vi gladelig opp. Etter et møte på Grinda, hvor Jan Nordkvelle og jeg deltok, spurte Jan: - Hvor mye tok du? Han hadde tatt 10 kroner fra kollekt-bollen. Jan torde ikke selv å gå inn for å levere tilbake pengene. Den jobben fikk jeg.

Under krigen var det to-tre søndagsskoletilbud. Grinda sto sentralt. Karen (Lita) Bolt Evensen husker det godt, og har mange ganger rost Grinda for jobben som ble gjort for de minste barna under krigen.

På slutten av 1940-tallet og 1950-tallet var det søndagsskole på Danmark skole i regi av lærer Kristian Hellenes og Arne Eriksen. Ettersom vi vokste opp, og mer og mer ble til ungdommer, inviterte Marit Bøe til yngres i Brua. Flere fine kvelder der.

=== Kverkens Frie Garde ===
Etter krigen ble den mannlige diskusjonsklubben "Kverkens Frie Garde" etablert.

Temaene på de månedlige møtene, som alternerte mellom hjemmene, gikk på alt fra lokale saker og polpriser til norsk og internasjonal storpolitikk.

Foruten møtevirksomheten, arrangerte klubben ski- og skøyteløp for alle barn, uavhengig av fedrenes medlemskap i klubben. Resultatene kom i avisene. Det var stort å se navnene våre på trykk. Se Ski og skøyterenn

Klubben tok også initiativ til bygging av barnehage mens kvinnene dannet egen barnehageforening. Det var ikke barnehage med faste ansatte, åpningstider mv, men mer en lekeplass hvor foreldrene hadde oppsyn. Flere kvinner var også medlem av sanitetsforeningen.

Kverken hadde to kolonialbutikker med en knapp kilometers avstand: Nordby Landhandel og Fossheim landhandel. Folk handlet på kreditt – eller bok som det het den gang. Innkjøpene ble notert for hånd i en stor protokoll og gjort opp når ektemennene fikk lønning, som regel hver 14. dag.

Det kan ikke stikkes under en stol at det på Kverken også var en gruppe øltørste menn. De ble ikke bare sett på med blide øyne. De hadde sine «møter» som tiltrakk gjester utenifra.

=== To skoler ===
De fleste barna gikk på Danmark skole med skolegang annenhver dag. Jeg, og noen få andre, gikk på Nanset skole med skolegang hver dag. Hvor skolekretsgrensen gikk, er uklart, om det i det hele tatt var en slik grense.

Det var flere oppfatninger/meninger om det. Uansett hvor man trodde grensen lå, var det elever på begge skoler fra begge sider av den antatte grensen. Hvorfor vi gikk på to forskjellige skoler, spurte vi aldri om. Vi bare aksepterte at slik var det.

Elevene på Danmark skole hadde gratis skolebusstransport med Grønnrødbussen. Selv om skolebussen kjørte rett forbi oss, måtte vi som gikk på Nanset skole, som regel ta oss fram de 3 kilometerne på egenhånd, med rutebuss og/eller med sykkel eller til fots.

Barna som bodde i Vestmarka, gikk på Danmark skole. De ble hentet av Grønnerød-bussen. På vei til Vestmarka kjørte bussen nesten helt opp til Nanset skole. Offisiell skolebuss for oss Nansetelever var Grønnerødbussen altså ikke, men det hendte likevel at vi «lurte» oss med.

Avkjøringen til Vestmarka, ved Torstvedt-porten, var så krapp at bussen måtte snu lengre opp, ved bensinstasjonen til Søren Røed. Derfra var det kort vei til Nanset skole. Det hendte at vi, kanskje for spenningens skyld, ble vi med bussen tur/retur til Vestmarka. Da kom vi noen ganger for sent til skolen, men vi fikk tilgivelse. Vi hadde jo kjørt med skolebussen.

Vi på Nanset skole hadde engelskundervisning fra 6. klasse. Ved Danmark skole var det ikke slik. Ved overgangen til den daværende realskolen, ble elevene fra skoler som ikke hadde engelskundervisning. samlet i en klasse som gikk under det litt nedverdigende ordet «bondeklassen».

=== Fritidsaktiviteter ===
På fritiden eksisterte ikke skillet mellom oss barn etter hvilken skole vi gikk på. Vi var gode venner. Gutter og jenter omgikk og underholdt hverandre. Nordbybekken var en yndet lekeplass og åsted for mange aktiviteter. Om sommeren hjalp de eldste jentene (fødte før krigen) til med å gjete kuene på småbruket til Trulsen på Skogmo.

Guttene spilte mye fotball, men på søndager og helligdager var det iblant uten deltagelse av barn med «misjonsforeldre». Vi lekte cowboy og indianer, også jentene, mens guttene kjørte pinnebil. Vi hadde en pinne i hendene, og «kjørte» fram og tilbake med pinnen som bilratt.

På Kverken og Bommestad bodde vi nær daværende riksvei 40 – kjent som Sørlandske hovedvei. En populær aktivitet var å skrive ned bilnummer i en notisbok. Gjevest var det å notere nummere på biler fra Vestlandet og nordover - fra bokstaven L og videre. Det var som regel langt mellom dem.

Mens guttene holdt sammen på fritiden under hele oppveksten, trakk nok jentene som gikk på Nanset skole, etter hvert mer mot Nanset og skolevenninnene og aktivitetene som ble tilbudt der. Kanskje hadde også noe med gutter å gjøre.

=== Fotball ===

Om sommeren var det mye fotball for guttene. Vi - Tore Johan Ringdal, Jan Nordkvelle, Walter Ulnes, Peter Johansen, Rolf Sandmo, Ragnar Holm, Svein Haakon Seierstad og Arvid Christensen - dannet et løkkelag og spilte mot tilsvarende lag på Nanset og Verningen/Amundrød-området. Dommer hadde vi ikke. Lagene dømte i fellesskap. Det gikk veldig bra.

Larvik Turn, med sine blå og hvite drakter, var ett av Norges beste fotball-lag på den tiden. Selvsagt måtte også vi ha blå og hvite drakter. Hvite underskjorter dugde bra som drakter. Noen ble også påført nummeret til idolene i Larvik Turn.

=== Holagropa ===
Lågen var selvsagt en yndet lekeplass og badeplass, selv om vannet var iskaldt. Det var flere badeplasser. Søndagsutfluktene med hele familien til Holagropa var likevel ett av høydepunktene. Da vanket det gjerne en halv flaske brus, noe som nærmest var uhørt til hverdags.

Det var mulig å kjøre bil ned til Holagropa via Rauanveien og den gamle veien ned til det tidligere fergeleiet. For det første var det på langt nær alle som hadde bil. Dernest var veien ned til Holagropa bratt og kunne være bløt og sølete.
Derfor valgte de fleste å legge turen til fots langs Lågen fra Bommestadbrua. Det vil si ikke bare til fots. Her lå fortsatt skinnegangen, og en tralle, som ble brukt til transport av stein under forebyggings-arbeidet i Åbyfoss etter storflommen i 1927. Vi kjørte tralle, så ofte vi kunne, nesten halve distansen ned til Holagropa.
- Det hendte at vi hadde med varmmat. Da var tralla god å ha. Det gikk unna så fort unna ertesuppa skvalpet over, minnes Lita Bolt Evensen.

=== Åbyfoss ===
Åbyfossen var ellers en sentral del av Kverkenmiljøet. Vi likte å følge med laksefiskerne, om de fikk fisk. Det var spennende. Når laksen bet på kroken, kunne det gå opp til en times tid før den var på land.

Bare vi ikke sto i veien for laksefiskerne, prøvde også vi unge håpefulle fiskelykken. Fiskestenger hadde vi ikke, men en hasselkvist fungerte bra. Fangstene ble deretter – små ørreter eller tryter (abborer) som oftest endte opp som kattemat.

Om sommeren dro Kverken-kvinnene ned i Lågen for vasking av klær. Bålpannen ble fyrt opp for koking av vasken. I påvente av at vasken ble ferdig, koste de seg kaffe og mat mens praten gikk om alt mulig. Et lokalt «Se og hør», lenge før det begrepet ble lansert. Ofte ble det også tid til et bad, før det var tid for hjemvei og middagslaging

=== Ski og skøyter ===
Om vinteren gikk vi på skøyter og ski. Så fort foreldrene hadde sjekket om isen var trygg, gikk turen til Nordbytjønna. Etterhvert syklet vi også opp til Skautjønna som var mye større, og hvor vi virkelig fikk bruk for skøyteferdighetene.

Det var likevel skiaktivitetene som dominerte. Vi gikk på skiturer i Nordbyskogen (som nå er i stor grad er utbygd) og videre mot Haga og Vestmarka samt skogsområdene mellom Grinda og Reinemo.

De fleste av oss hadde bare ett par ski som ble brukt både til langrenn og hopp. Vi laget små hoppbakker der hvor terrenget tillot det, men Haugen-bakken i hagen til familien Andreas Haugen ved Reinemobkken, var den beste og mest benyttede.

For de «store» guttene som hadde egne hoppski – f.eks. Herbjørn Haugen, Johannes og Arne Bøyum, Kåre Helgeland, Sigmund Ulnes og Oddvar Christensen, var det annerledes. De dro gjerne både Dammen-bakken og/eller Bratteli bak Skytterlaget på Nanset.

=== Svevde over brøytebilen ===
På hjemmebane var det Bommestad-bakken som gjaldt. Bakken var spesiell. To veier - Rauanveien og en privat gårdsvei - utgjorde kulen, og måtte hoppes over for å komme ned i unnarennet. Sletta lå der hvor Bommestad skole ligger.

En vakt passet på at ikke var noen biler i sikte på Rauanveien, før hopperne satte utfor. Herbjørn Haugen forteller om en episode hvor vaktholdet sviktet. Lars Ringdal kom med brøytebilen, og hopperen svevde over plogen. Det var nære på, men det gikk bra. Lars Ringdal var ikke spesielt blid etterpå.

13 år gammel skulle jeg kjekke meg og hoppe i Bommestadbakken. Hjemme hadde vi et par gamle og dårlige hoppski. De fikk duge. Ragnar Holm var med som vakt.

Det fikk galt. Jeg husker ikke selve hoppet, men at jeg fikk svært høy fart i ovarennet. Da jeg mørbanket våknet på kulen, spurte jeg hvor langt jeg hoppet. Ragnar skjønte alvoret og skaffet hjelp. Hans tante Magna Larsen bodde like ved (der hvor familien Dagfinn Marthinsen bor i dag). Hun hentet meg på en sparkstøtting og la meg på en sofa i stua inntil far min, Henry Christensen, hentet meg med vegvesenets lastebil. Hadde noe tilsvarende skjedd i dag, ville det helt sikkert vært full utrykning med blålys og sirener.

Etter et par dager på sofaen hjemme i stua, fikk jeg time på Larvik sykehus. Røntgenbildet viste en skadet ryggrad. Det resulterte i tre måneder med gipskorsett. Slik endte min hoppkarriere, men ryggen ble bra. Det har den vært siden.

=== Arbeidsplasser ===
I tillegg til Bommestad gård var det tre småbruk på Kverken; Skogmo – Stenstad – Grinda. Mannfolkene der hadde andre jobber i tillegg, heltid eller deltid.

På Bommestad/Kverken-området var det to større bedrifter; Hedrum Cementstøperi og Fortuna Trevarefabrikk. Ved Bommestad bensinstasjon hadde Bjørn Sunde et radiatorverksted i underetasjen. Bensinstasjonen var en populær møteplass – særlig innendørs på bensinvakta. Det var så trangt, at vi mer enn en gang ble kastet ut av Haavard Kjær.

Det var mange sjøfolk på Kverken, og ungkarer så vel som familiefedre, dro i flere sesonger på hvalfangst. De var borte fra oktober til april/mai. Når de var hjemme i sommerhalvåret, tok de ofte ulike korttids jobber, f.eks. på cementstøperiet og /eller som tømmerfløtere i Numedalslågen.

Mødrene på Kverken var som nevnt hovedsakelig hjemmearbeidende, men på sommerstid var det noen ekstra kroner å tjene ved luking på gartneriet på Stubberød.

Statens Vegvesen hadde en lokal garasje- og redskapsstasjon på Kverken. Min far var sjåfør i vegvesenet og hadde base der. Ett av vinterens høydepunkter var, etter store snøfall, å være med i brøytebilen og rydde veiene. Kanskje ikke helt etter boka, men slik var det.

Kristian Baklie var en velkjent altmulig-mann på vegvesen-tomta. Han var populær blant oss barn. Det var aldri nei, når vi spurte ham om hjelp.

Vi hadde postkontor med Therese Eriksen (Lunde) poståpner. To syklende landpostruter hadde base her. Harald Grinda (Haraldsen) betjente den ene – Ringdalruta. Se Postbud utenom det vanlige og Hedrum poståpneri.

Det var flere krigsseilere og aktive motstandsfolk på Kverken. Se artikler på Bommestad.no «-Flukt fra Kverken via Oslo til Sverige» - «Litas minner fra Kverken» og «Oversikt over sjøfolk.»

Mitt Kverken

2026-04-16T07:44:03Z

N10670: Ny side: Hvor går grensene for Kverken? Det er det ulike meninger om. For oss som vokste opp etter krigen i 1945, er det ingen tvil: Kverken er området mellom Hedrum Cementstøperi og Grinda. Aktivitetsområdet (reviret) vårt under oppveksten var likevel langt større. Det strakk seg fra Holagropa opp til Seierstad på østsiden av Lågen og fra Stubberød opp til Reinemobekken på vestsiden. Når skøyteisen hadde lagt seg om vinteren, dro vi ofte litt lengre opp, til Skautjønna, lit…

Hvor går grensene for Kverken? Det er det ulike meninger om. For oss som vokste opp etter krigen i 1945, er det ingen tvil: Kverken er området mellom Hedrum Cementstøperi og Grinda. Aktivitetsområdet (reviret) vårt under oppveksten var likevel langt større. Det strakk seg fra Holagropa opp til Seierstad på østsiden av Lågen og fra Stubberød opp til Reinemobekken på vestsiden. Når skøyteisen hadde lagt seg om vinteren, dro vi ofte litt lengre opp, til Skautjønna, litt nord for pukkverket.

Alle kjente alle på Kverken. I den daglige omgangen var nok kontaktene likevel mer delte, alt etter bakgrunn, interesser, men også familieforhold. Det tradisjonelle kjønnsrolle-mønsteret med utearbeidende mann og hjemmeværende kone for å passe og styre hus og barn, var dominerende. Alle boligene, de fleste på to etasjer, var bygget før krigen, og uten innlagt vann med bad og toalett. Derfor var det et stort fremskritt, når Kverken midt på 1950-tallet, fikk innlagt Farrisvann. Det åpnet mulighetene for å gjøre flere oppgraderinger.

Det var bare et fåtall husstander som hadde telefon. Det måtte søkes, og ventelisten var lang. Dette var også før fjernsynets tid. Radiooverføring av store idrettsarrangementer var minst like spennende som i TV-overføringene noen år senere. Sigmund Ulnes hadde bil med radio. Under en strømutkobling på 1950-tallet stimlet vi unge oss rundt bilen hans, for å høre overføringen av en fotball-landskamp.

Kristelig miljø
Kverken hadde et aktivt, og dels konservativt kristelig miljø, f.eks Kinas Vel med medlemmer fra begge sider av Lågen. Det ble holdt jevnlige møter rundt om i hjemmene. Ofte med en gjestende predikant. Kvinnene var i klart flertall. Skillet mellom disse miljøene og den øvrige befolkningen gjaldt imidlertid ikke alltid for oss barn. Vi vanket og lekte sammen.

Hvis vi ble invitert inn til et møte, og det «luktet» gratis boller og brus, så møtte vi gladelig opp. Etter et møte på Grinda, hvor Jan Nordkvelle og jeg deltok, spurte Jan:
- Hvor mye tok du?
Han hadde tatt 10 kroner fra kollekt-bollen. Jan torde ikke selv å gå inn for å levere tilbake pengene. Den jobben fikk jeg.

Under krigen var det to-tre søndagsskoletilbud. Grinda sto sentralt. Karen (Lita) Bolt Evensen husker det godt, og har mange ganger rost Grinda for jobben som ble gjort for de minste barna under krigen.

På slutten av 1940-tallet og 1950-tallet var det søndagsskole på Danmark skole i regi av lærer Kristian Hellenes og Arne Eriksen. Ettersom vi vokste opp, og mer og mer ble til ungdommer, inviterte Marit Bøe til yngres i Brua. Flere fine kvelder der.

Kverkens Frie Garde
Etter krigen ble den mannlige diskusjonsklubben "Kverkens Frie Garde" etablert.
Temaene på de månedlige møtene, som alternerte mellom hjemmene, gikk på alt fra lokale saker og polpriser til norsk og internasjonal storpolitikk.

Foruten møtevirksomheten, arrangerte klubben ski- og skøyteløp for alle barn, uavhengig av fedrenes medlemskap i klubben. Resultatene kom i avisene. Det var stort å se navnene våre på trykk. Se Ski og skøyterenn

Klubben tok også initiativ til bygging av barnehage mens kvinnene dannet egen barnehageforening. Det var ikke barnehage med faste ansatte, åpningstider mv, men mer en lekeplass hvor foreldrene hadde oppsyn. Flere kvinner var også medlem av sanitetsforeningen.

Kverken hadde to kolonialbutikker med en knapp kilometers
avstand: Nordby Landhandel og Fossheim landhandel. Folk handlet på kreditt – eller bok som det het den gang. Innkjøpene ble notert for hånd i en stor protokoll og gjort opp når ektemennene fikk lønning, som regel hver 14. dag.

Det kan ikke stikkes under en stol at det på Kverken også var en gruppe øltørste menn. De ble ikke bare sett på med blide øyne. De hadde sine «møter» som tiltrakk gjester utenifra.
To skoler
De fleste barna gikk på Danmark skole med skolegang annenhver dag. Jeg, og noen få andre, gikk på Nanset skole med skolegang hver dag. Hvor skolekretsgrensen gikk, er uklart, om det i det hele tatt var en slik grense.

Det var flere oppfatninger/meninger om det. Uansett hvor man trodde grensen lå, var det elever på begge skoler fra begge sider av den antatte grensen. Hvorfor vi gikk på to forskjellige skoler, spurte vi aldri om. Vi bare aksepterte at slik var det.

Elevene på Danmark skole hadde gratis skolebusstransport med Grønnrødbussen. Selv om skolebussen kjørte rett forbi oss, måtte vi som gikk på Nanset skole, som regel ta oss fram de 3 kilometerne på egenhånd, med rutebuss og/eller med sykkel eller til fots.

Barna som bodde i Vestmarka, gikk på Danmark skole. De ble hentet av Grønnerød-bussen. På vei til Vestmarka kjørte bussen nesten helt opp til Nanset skole. Offisiell skolebuss for oss Nansetelever var Grønnerødbussen altså ikke, men det hendte likevel at vi «lurte» oss med.

Avkjøringen til Vestmarka, ved Torstvedt-porten, var så krapp at bussen måtte snu lengre opp, ved bensinstasjonen til Søren Røed. Derfra var det kort vei til Nanset skole. Det hendte at vi, kanskje for spenningens skyld, ble vi med bussen tur/retur til Vestmarka. Da kom vi noen ganger for sent til skolen, men vi fikk tilgivelse. Vi hadde jo kjørt med skolebussen.

Vi på Nanset skole hadde engelskundervisning fra 6. klasse. Ved Danmark skole var det ikke slik. Ved overgangen til den daværende realskolen, ble elevene fra skoler som ikke hadde engelskundervisning. samlet i en klasse som gikk under det litt nedverdigende ordet «bondeklassen».

Fritidsaktiviteter
På fritiden eksisterte ikke skillet mellom oss barn etter hvilken skole vi gikk på. Vi var gode venner. Gutter og jenter omgikk og underholdt hverandre. Nordbybekken var en yndet lekeplass og åsted for mange aktiviteter. Om sommeren hjalp de eldste jentene (fødte før krigen) til med å gjete kuene på småbruket til Trulsen på Skogmo.

Guttene spilte mye fotball, men på søndager og helligdager var det iblant uten deltagelse av barn med «misjonsforeldre». Vi lekte cowboy og indianer, også jentene, mens guttene kjørte pinnebil. Vi hadde en pinne i hendene, og «kjørte» fram og tilbake med pinnen som bilratt.

På Kverken og Bommestad bodde vi nær daværende riksvei 40 – kjent som Sørlandske hovedvei. En populær aktivitet var å skrive ned bilnummer i en notisbok. Gjevest var det å notere nummere på biler fra Vestlandet og nordover - fra bokstaven L og videre. Det var som regel langt mellom dem.

Mens guttene holdt sammen på fritiden under hele oppveksten, trakk nok jentene som gikk på Nanset skole, etter hvert mer mot Nanset og skolevenninnene og aktivitetene som ble tilbudt der. Kanskje hadde også noe med gutter å gjøre.

Fotball
Om sommeren var det mye fotball for guttene. Vi - Tore Johan Ringdal, Jan Nordkvelle, Walter Ulnes, Peter Johansen, Rolf Sandmo, Ragnar Holm, Svein Haakon Seierstad og Arvid Christensen - dannet et løkkelag og spilte mot tilsvarende lag på Nanset og Verningen/Amundrød-området. Dommer hadde vi ikke. Lagene dømte i fellesskap. Det gikk veldig bra.

Larvik Turn, med sine blå og hvite drakter, var ett av Norges beste fotball-lag på den tiden. Selvsagt måtte også vi ha blå og hvite drakter. Hvite underskjorter dugde bra som drakter. Noen ble også påført nummeret til idolene i Larvik Turn.

Holagropa
Lågen var selvsagt en yndet lekeplass og badeplass, selv om vannet var iskaldt. Det var flere badeplasser. Søndagsutfluktene med hele familien til Holagropa var likevel ett av høydepunktene. Da vanket det gjerne en halv flaske brus, noe som nærmest var uhørt til hverdags.

Det var mulig å kjøre bil ned til Holagropa via Rauanveien og den gamle veien ned til det tidligere fergeleiet. For det første var det på langt nær alle som hadde bil. Dernest var veien ned til Holagropa bratt og kunne være bløt og sølete.
Derfor valgte de fleste å legge turen til fots langs Lågen fra Bommestadbrua. Det vil si ikke bare til fots. Her lå fortsatt skinnegangen, og en tralle, som ble brukt til transport av stein under forebyggings-arbeidet i Åbyfoss etter storflommen i 1927. Vi kjørte tralle, så ofte vi kunne, nesten halve distansen ned til Holagropa.
- Det hendte at vi hadde med varmmat. Da var tralla god å ha. Det gikk unna så fort unna ertesuppa skvalpet over, minnes Lita Bolt Evensen.
Åbyfoss
Åbyfossen var ellers en sentral del av Kverkenmiljøet. Vi likte å følge med laksefiskerne, om de fikk fisk. Det var spennende. Når laksen bet på kroken, kunne det gå opp til en times tid før den var på land.
Bare vi ikke sto i veien for laksefiskerne, prøvde også vi unge håpefulle fiskelykken. Fiskestenger hadde vi ikke, men en hasselkvist fungerte bra. Fangstene ble deretter – små ørreter eller tryter (abborer) som oftest endte opp som kattemat.
Om sommeren dro Kverken-kvinnene ned i Lågen for vasking av klær. Bålpannen ble fyrt opp for koking av vasken. I påvente av at vasken ble ferdig, koste de seg kaffe og mat mens praten gikk om alt mulig. Et lokalt «Se og hør», lenge før det begrepet ble lansert. Ofte ble det også tid til et bad, før det var tid for hjemvei og middagslaging

Ski og skøyter
Om vinteren gikk vi på skøyter og ski. Så fort foreldrene hadde sjekket om isen var trygg, gikk turen til Nordbytjønna. Etterhvert syklet vi også opp til Skautjønna som var mye større, og hvor vi virkelig fikk bruk for skøyteferdighetene.

Det var likevel skiaktivitetene som dominerte. Vi gikk på skiturer i Nordbyskogen (som nå er i stor grad er utbygd) og videre mot Haga og Vestmarka samt skogsområdene mellom Grinda og Reinemo.

De fleste av oss hadde bare ett par ski som ble brukt både til langrenn og hopp. Vi laget små hoppbakker der hvor terrenget tillot det, men Haugen-bakken i hagen til familien Andreas Haugen ved Reinemobkken, var den beste og mest benyttede.

For de «store» guttene som hadde egne hoppski – f.eks. Herbjørn Haugen, Johannes og Arne Bøyum, Kåre Helgeland, Sigmund Ulnes og Oddvar Christensen, var det annerledes. De dro gjerne både Dammen-bakken og/eller Bratteli bak Skytterlaget på Nanset.

Svevde over brøytebilen
På hjemmebane var det Bommestad-bakken som gjaldt. Bakken var spesiell. To veier - Rauanveien og en privat gårdsvei - utgjorde kulen, og måtte hoppes over for å komme ned i unnarennet. Sletta lå der hvor Bommestad skole ligger.

En vakt passet på at ikke var noen biler i sikte på Rauanveien, før hopperne satte utfor. Herbjørn Haugen forteller om en episode hvor vaktholdet sviktet. Lars Ringdal kom med brøytebilen, og hopperen svevde over plogen. Det var nære på, men det gikk bra. Lars Ringdal var ikke spesielt blid etterpå.

13 år gammel skulle jeg kjekke meg og hoppe i Bommestadbakken. Hjemme hadde vi et par gamle og dårlige hoppski. De fikk duge. Ragnar Holm var med som vakt.

Det fikk galt. Jeg husker ikke selve hoppet, men at jeg fikk svært høy fart i ovarennet. Da jeg mørbanket våknet på kulen, spurte jeg hvor langt jeg hoppet. Ragnar skjønte alvoret og skaffet hjelp. Hans tante Magna Larsen bodde like ved (der hvor familien Dagfinn Marthinsen bor i dag). Hun hentet meg på en sparkstøtting og la meg på en sofa i stua inntil far min, Henry Christensen, hentet meg med vegvesenets lastebil. Hadde noe tilsvarende skjedd i dag, ville det helt sikkert vært full utrykning med blålys og sirener.

Etter et par dager på sofaen hjemme i stua, fikk jeg time på Larvik sykehus. Røntgenbildet viste en skadet ryggrad. Det resulterte i tre måneder med gipskorsett. Slik endte min hoppkarriere, men ryggen ble bra. Det har den vært siden.

Arbeidsplasser
I tillegg til Bommestad gård var det tre småbruk på Kverken; Skogmo – Stenstad – Grinda. Mannfolkene der hadde andre jobber i tillegg, heltid eller deltid.

På Bommestad/Kverken-området var det to større bedrifter; Hedrum Cementstøperi og Fortuna Trevarefabrikk. Ved Bommestad bensinstasjon hadde Bjørn Sunde et radiatorverksted i underetasjen. Bensinstasjonen var en populær møteplass – særlig innendørs på bensinvakta. Det var så trangt, at vi mer enn en gang ble kastet ut av Haavard Kjær.

Det var mange sjøfolk på Kverken, og ungkarer så vel som familiefedre, dro i flere sesonger på hvalfangst. De var borte fra oktober til april/mai. Når de var hjemme i sommerhalvåret, tok de ofte ulike korttids jobber, f.eks. på cementstøperiet og /eller som tømmerfløtere i Numedalslågen.

Mødrene på Kverken var som nevnt hovedsakelig hjemmearbeidende, men på sommerstid var det noen ekstra kroner å tjene ved luking på gartneriet på Stubberød.

Statens Vegvesen hadde en lokal garasje- og redskapsstasjon på Kverken. Min far var sjåfør i vegvesenet og hadde base der. Ett av vinterens høydepunkter var, etter store snøfall, å være med i brøytebilen og rydde veiene. Kanskje ikke helt etter boka, men slik var det.

Kristian Baklie var en velkjent altmulig-mann på vegvesen-tomta. Han var populær blant oss barn. Det var aldri nei, når vi spurte ham om hjelp.

Vi hadde postkontor med Therese Eriksen (Lunde) poståpner. To syklende landpostruter hadde base her. Harald Grinda (Haraldsen) betjente den ene – Ringdalruta. Se Postbud utenom det vanlige og Hedrum poståpneri.

Det var flere krigsseilere og aktive motstandsfolk på Kverken. Se artikler på Bommestad.no «-Flukt fra Kverken via Oslo til Sverige» - «Litas minner fra Kverken» og «Oversikt over sjøfolk.»

Forside

2026-04-16T07:21:13Z

N10670:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" id="mp-forside |
<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#cae5e6; align:right;">
===Velkommen til lokalhistorie fra Bommestad-området i Hedrum!===
<div id="mf-velkommen" title="Velkommen" style="width:100%;" style="font-size:small">
[[Fil:5000 0484.jpg|border|420px]]
Dette nettstedet inneholder en samling med artikler om personer, steder og begivenheter i Bommestad-området i tidligere [https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_(kommune) Hedrum kommune] (nå en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik kommune]). Foreløpig inneholder nettstedet informasjon om området på vestsiden av [https://no.wikipedia.org/wiki/Numedalsl%C3%A5gen Numedalslågen], altså området knyttet til [[Nordby (bnr 1)|Nordby]], [[Kverken|Kverken]], [[Grinna (bnr 7)|Grinna]] og [[Brua (bnr 6)|Brua]].

Du finner fram i leksikonet ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet.<br>Bygdeleksikonet utbygges over tid. Du finner derfor på langt nær et fullstendig leksikon i dag. Til nå er [[Spesial:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler lagt inn i leksikonet.

Har du kommentarer eller ideer som kan være nyttig for leksikonet?<br>Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]
</div>
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Bommestad-området===

...tekst...
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Bygninger|Bygninger]]''' | '''[[:Kategori:Eiendommer|Eiendommer]]''' | '''[[:Kategori:Foreninger|Foreninger]]''' | '''[[:Kategori:Hendelser|Hendelser]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Skoler|Skoler]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | |<br>[[Spesial:Categories|'''* Liste over alle kategorier''']]<br>
Eiendommer: [[Broskogen (gnr 2008, bnr 10)]] | [[Brua (gnr 2008, bnr 6)]] | [[Bækheim (gnr 2008, bnr 14)]] | [[Fossheim (gnr 2008, bnr 16)]] | [[Grinna (gnr 2008, bnr 7)]] | [[Kverken (gnr 2008, bnr 9)]] | [[Kverken barnehage (gnr 2008, bnr 84)]] | [[Kverkenlågen (gnr 2008, bnr 12)]] | [[Nordby (gnr 2008, bnr 1)]] | [[Nordby skog (gnr 2008, bnr 2)]] | [[Stenstad (gnr 2008, bnr 8)]] |

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:1px solid #dfdfdf; padding:0 1em 1em 1em; background-color:#efefef; align:right; ">
=====Nyttige lenker=====
<small class="plainlinks">
'''Om Bommestad-området:'''
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Bommestad Bommestad (Wikipedia-artikkel)]
* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/bommestad-veiminne/ Bommestad veiminne]
* [https://ut.no/turforslag/11584/elvestien-langs-lagen-fra-bommestad-bru-til-gloppe-bru Elvestien]

'''Andre''':
...tekst...

'''Wikipedia-oppslag''':
...tekst... |
</small>
</div>

| width="50%" style="vertical-align:top" |
<div style="margin:0; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">
====Bilder fra Bommestad====
[[Fil:5000 0654.png|right|thumb|250px]]
Vi samler bilder fra Bommestad-området. Du kan allerede nå se noen av bildene vi har samlet inn.
Bildet til høyre er det eldste vi har funnet. Det viser Bommstad-brua i 1836 og er et litografi laget av den danske tegneren og maleren Peter Frederik Wergmann.
Har du bilder fra Bommestad, Brua, Grinna eller Kverken-området? Ta gjerne kontakt med oss. Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]. <br />
'''[https://foto.bommestad.no/ Se flere bilder fra Bommestad-området!]'''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#FCCBBB; align:left;">
====Folk fra Bommestad og Kverken forteller...====
Her finner du historier som folk som har bodd på Bommestad og Kverken forteller. Dette er spennende lesing og gir farge til Bommestads historie.

* '''NY''': [[Nordby_(gnr_2008,_bnr_1)|Hovedbruket på Nordby]]
* [[Oversikt over sjøfolk]]
* [[Herbjørn og Z-2761]]
* [[Kverkenundergangen: Glede på Kverken]]
* [[Thora Hansen forteller]]
* [[Kverkens Frie Garde]]
** [[Kverkens Frie Garde (vise)]]
** [[Skirenn og skøyteløp på Kverken]]
* [[Flukt fra Kverken via Oslo til Sverige]]
* [[Litas minner fra Kverken]]
* [[Billettør på Larvik – Sandefjordruta]]
* [[Bensinvakt med ekstraoppgaver]]
* [[Dramaet i Bakkane]]
* [[Et postbud utenom det vanlige]]
* [[Gode år på Fossheim landhandel]]
* [[Familiebedrift i over 100 år|Hedrum cementstøperi: Familiebedrift i over 100 år]]
* [[Skogmo – småbruket oppunder skogen]]
* [[Stridsvognsperringen på Bommestad under 2. verdenskrig]]

''[[:Kategori:Historier fra Bommestad-området|Samleside for "Historier fra Bommestad-området"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bommestad-området før og nå====
Bommestad-området forandrer seg. Dette nettstedet skal inneholde mye historie, men vi presenterer også dagens Bommestad-område sammenlignet med hvordan bygda var tidligere.

* .
* .

''[[:Kategori:Bommestad-området_før_og_nå|Samleside for "Bommestad-området før og nå"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">

====Bedrifter og virksomheter====
Her finner du informasjon om bedrifter og virksomheter som har eksistert og eksisterer på vest- og østsiden av Lågen:

* [[Bommestad bensinstasjon]]
* [[Fortuna trevarefabrikk]]
* [[Fossheim landhandel]]
* [[Frank Andersens bilverksted]]
* [[Hedrum cementstøperi]]
* [[Hedrum fryseri]]
* [[Hedrum poståpneri]]
* [[Nordby landhandel]]
* [[Stenstad kiosk]]

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#F8F8FF; align:left;">
====Visste du dette?====

* [[Bommestad bru|Det har vært fire bruer over Numedalslågen ved Bommestad]].
* [[Åbyfossen|Åbyfossen - en historisk foss i Numedalslågen]].


</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bidragsytere====
<div style="font-size:small">
Her finner du en oversikt over noen av de personene som har bidratt med innhold på dette nettstedet.
</div>

</div>
</div>
|}

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Forside

2026-04-16T07:20:38Z

N10670:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" id="mp-forside |
<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#cae5e6; align:right;">
===Velkommen til lokalhistorie fra Bommestad-området i Hedrum!===
<div id="mf-velkommen" title="Velkommen" style="width:100%;" style="font-size:small">
[[Fil:5000 0484.jpg|border|420px]]
Dette nettstedet inneholder en samling med artikler om personer, steder og begivenheter i Bommestad-området i tidligere [https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_(kommune) Hedrum kommune] (nå en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik kommune]). Foreløpig inneholder nettstedet informasjon om området på vestsiden av [https://no.wikipedia.org/wiki/Numedalsl%C3%A5gen Numedalslågen], altså området knyttet til [[Nordby (bnr 1)|Nordby]], [[Kverken|Kverken]], [[Grinna (bnr 7)|Grinna]] og [[Brua (bnr 6)|Brua]].

Du finner fram i leksikonet ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet.<br>Bygdeleksikonet utbygges over tid. Du finner derfor på langt nær et fullstendig leksikon i dag. Til nå er [[Spesial:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler lagt inn i leksikonet.

Har du kommentarer eller ideer som kan være nyttig for leksikonet?<br>Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]
</div>
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Bommestad-området===

...tekst...
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Bygninger|Bygninger]]''' | '''[[:Kategori:Eiendommer|Eiendommer]]''' | '''[[:Kategori:Foreninger|Foreninger]]''' | '''[[:Kategori:Hendelser|Hendelser]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Skoler|Skoler]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | |<br>[[Spesial:Categories|'''* Liste over alle kategorier''']]<br>
Eiendommer: [[Broskogen (gnr 2008, bnr 10)]] | [[Brua (gnr 2008, bnr 6)]] | [[Bækheim (gnr 2008, bnr 14)]] | [[Fossheim (gnr 2008, bnr 16)]] | [[Grinna (gnr 2008, bnr 7)]] | [[Kverken (gnr 2008, bnr 9)]] | [[Kverken barnehage (gnr 2008, bnr 84)]] | [[Kverkenlågen (gnr 2008, bnr 12)]] | [[Nordby (gnr 2008, bnr 1)]] | [[Nordby skog (gnr 2008, bnr 2)]] | [[Stenstad (gnr 2008, bnr 8)]] |

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:1px solid #dfdfdf; padding:0 1em 1em 1em; background-color:#efefef; align:right; ">
=====Nyttige lenker=====
<small class="plainlinks">
'''Om Bommestad-området:'''
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Bommestad Bommestad (Wikipedia-artikkel)]
* [https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/bommestad-veiminne/ Bommestad veiminne]
* [https://ut.no/turforslag/11584/elvestien-langs-lagen-fra-bommestad-bru-til-gloppe-bru Elvestien]

'''Andre''':
...tekst...

'''Wikipedia-oppslag''':
...tekst... |
</small>
</div>

| width="50%" style="vertical-align:top" |
<div style="margin:0; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">
====Bilder fra Bommestad====
[[Fil:5000 0654.png|right|thumb|250px]]
Vi samler bilder fra Bommestad-området. Du kan allerede nå se noen av bildene vi har samlet inn.
Bildet til høyre er det eldste vi har funnet. Det viser Bommstad-brua i 1836 og er et litografi laget av den danske tegneren og maleren Peter Frederik Wergmann.
Har du bilder fra Bommestad, Brua, Grinna eller Kverken-området? Ta gjerne kontakt med oss. Send en e-post til [mailto:kontakt@bommestad.no kontakt@bommestad.no]. <br />
'''[https://foto.bommestad.no/ Se flere bilder fra Bommestad-området!]'''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#FCCBBB; align:left;">
====Folk fra Bommestad og Kverken forteller...====
Her finner du historier som folk som har bodd på Bommestad og Kverken forteller. Dette er spennende lesing og gir farge til Bommestads historie.

* '''NY''': [[Hovedbruket på Nordby|Nordby_(gnr_2008,_bnr_1)]]
* [[Oversikt over sjøfolk]]
* [[Herbjørn og Z-2761]]
* [[Kverkenundergangen: Glede på Kverken]]
* [[Thora Hansen forteller]]
* [[Kverkens Frie Garde]]
** [[Kverkens Frie Garde (vise)]]
** [[Skirenn og skøyteløp på Kverken]]
* [[Flukt fra Kverken via Oslo til Sverige]]
* [[Litas minner fra Kverken]]
* [[Billettør på Larvik – Sandefjordruta]]
* [[Bensinvakt med ekstraoppgaver]]
* [[Dramaet i Bakkane]]
* [[Et postbud utenom det vanlige]]
* [[Gode år på Fossheim landhandel]]
* [[Familiebedrift i over 100 år|Hedrum cementstøperi: Familiebedrift i over 100 år]]
* [[Skogmo – småbruket oppunder skogen]]
* [[Stridsvognsperringen på Bommestad under 2. verdenskrig]]

''[[:Kategori:Historier fra Bommestad-området|Samleside for "Historier fra Bommestad-området"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bommestad-området før og nå====
Bommestad-området forandrer seg. Dette nettstedet skal inneholde mye historie, men vi presenterer også dagens Bommestad-område sammenlignet med hvordan bygda var tidligere.

* .
* .

''[[:Kategori:Bommestad-området_før_og_nå|Samleside for "Bommestad-området før og nå"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">

====Bedrifter og virksomheter====
Her finner du informasjon om bedrifter og virksomheter som har eksistert og eksisterer på vest- og østsiden av Lågen:

* [[Bommestad bensinstasjon]]
* [[Fortuna trevarefabrikk]]
* [[Fossheim landhandel]]
* [[Frank Andersens bilverksted]]
* [[Hedrum cementstøperi]]
* [[Hedrum fryseri]]
* [[Hedrum poståpneri]]
* [[Nordby landhandel]]
* [[Stenstad kiosk]]

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#F8F8FF; align:left;">
====Visste du dette?====

* [[Bommestad bru|Det har vært fire bruer over Numedalslågen ved Bommestad]].
* [[Åbyfossen|Åbyfossen - en historisk foss i Numedalslågen]].


</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Bidragsytere====
<div style="font-size:small">
Her finner du en oversikt over noen av de personene som har bidratt med innhold på dette nettstedet.
</div>

</div>
</div>
|}

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Nordby (gnr 2008, bnr 1)

2026-04-16T07:18:19Z

N10670:

''Tekst: [[Bommestad bygdeleksikon:Bidragsytere#Plesner, Lars Johan|Lars Johan Plesner]]. (Basert på en artikkel i
[https://www.nb.no/items/696e0344d6dd44eccd87048c4d0bcaa7?searchText=Nordby Heidarheim 2000-2001].)''<ref>Kilder: .</ref>

'''Nordby''' er det opprinnelige bruket på vestsiden av Lågen. Alle øvrige eiendommer er skilt ut fra dette bruket.

Gårdens navn var på gammalnorsk '''Nordbyr''', hvor siste ledd ''-byr'' betyr bosted eller gård. Navnet betyr "Nordgården" og ble uttalt med tykk l: ''no'lby''. Retningsbetegnelsen er sannsynligvis gitt i forhold til Hovland eller Faret, og gården er trolig utskilt fra Hovland. Funn fra vikingtiden på plassen Grinden tyder på at Nordby var etablert som egen gård på 800–1000-tallet.

==== '''Bygninger og eiendom''' ====
I dag består Nordby av tre bygninger og en tomt på 9 mål. Gårdens opprinnelige innmark og skog ble solgt til Hedrum kommune i 1973 under trussel om ekspropriasjon for 2,1 millioner kroner. Innmarken lå i rahellingen mot Lågen, mens skogen lå på åsene i nord. '''Hovedbygningen''' er antakelig fra 1770-tallet, bygget av Frederic Ludvig Fabricius, og har mange originale trekk. To ovner støpt på Fritzøe verk som opprinnelig sto på gården, finnes i dag i Herregården. Gården hadde tidligere museumsinteresserte Hansteen som huslege.

Bygningene og omgivelsene ble erklært verneverdige i 1985.

==== '''Endringer og drift''' ====
Omkring 1910 rev eieren et hus som sto mellom dagens hovedbygning og Nansetveien for å få bedre oversikt over trafikken. Materialer fra dette huset ble brukt til å sette opp dagens bryggerhus. Veien ble på denne tiden flyttet fra østsiden til vestsiden av gården.

'''Besetning:''' Fra 1650-årene til ut 1700-tallet var det vanligvis 2 hester, 8–10 kuer og 6–8 sauer på gården. Toppen ble nådd på midten av 1800-tallet med 4 hester, 20 kuer og 29 sauer.

'''Husmannsplasser:''' I 1802 hørte plassene Broen, Grinden, Hagen og Kværken til gården. Løvenberg var en eldre plass som da var nedlagt. Innen 1820 var kun Grinden og Broen igjen som egne plasser.

==== Eierskap og historie ====
Gården har i perioder vært både byborgergods og grevskapgods. Tidlige eiere inkluderer navn som Krummedike, Jernskjegg og Lange.

Mellom 1699 og 1711 kjøpte '''Jockum Jansen Coldevin''' opp den oppstykkede jorda slik at Nordby ble samlet på én hånd. Coldevin drev ikke jorda selv, men overlot driften til fem husmannsplasser.

I 1732 overdro Coldevin Nordby til Larviksgreven. Salget inkluderte engstykket Busperød, laksefisket "Nordbyfisket" og fem husmannsplasser. Gården ble deretter brukt av tjenestemenn i grevskapet.

'''Frederic Ludvig Fabricius''', grevskapets overinspektør, fikk tillatelse til å overta gården i 1777. Han satte gården i stand, forbedret jordveien med steingjerder og oppførte nye hus, inkludert dagens hovedbygning. Siden skogen på Nordby var uthugget til grev Christian Conrads hus på Roligheten, måtte tømmer kjøpes inn. Fabricius bodde på gården til sin død i 1786.

==== Eierrekke fra 1805 til i dag ====

* '''1805:''' Louise Fabricius solgte husene til Gulbrand Paulsen Rosenberg for 1600 riksdaler.
* '''1863–1882:''' Garver A. Bredoch.
* '''1882:''' Lars Iversen kjøpte gården for 16 000 kr.
* '''1898:''' Kristian Larsen Nordby (oldefar til forfatteren) overtok gården. Han giftet seg i 1903 med Alvilde Petronella Kristensen, og de fikk 7 barn.
* '''1950:''' Odelsgutten Lars Nordby overtok som 46-åring.
* '''1990:''' Ingebjørg og Michael Plesner overtok gården.
* '''1999:''' Lars Johan Plesner og Hanne Alvilde Jensson Plesner overtok.

==== '''Livet på gården de siste hundre år''' ====
Barna på gården gikk på Danmark skole, en times gange hver vei. Gården levde av kuer, korn og poteter. Poteter ble levert til potetmølla ved Larvik kirke. Morgenmelken ble kjørt til meieriet, mens kveldsmelken ble solgt til naboer.

I 1916 ble familien isolert på grunn av et utbrudd av difteri som tok livet av 7 år gamle Inger Katrine. Kristen, den nest eldste sønnen, omkom ved et forlis ved Syd-Georgia i 1929. Til minne om ham plantet broren Lars de bjerke- og granrekkene som fortsatt omkranser bygningene.

I 1990 ble tak og vinduer restaurert, og det ble lagt inn vann (tidligere var brønnen i hagen eneste kilde).

Sommeren 2000 ble det lagt nytt kjøkkengulv, da det originale furu-malmgulvet var for nedslitt til å reddes.

==== Referanser ====
<references/>

[[Kategori:Eiendommer]]

Nordby (gnr 2008, bnr 1)

2026-04-16T07:10:49Z

N10670:

'''Nordby''' er det opprinnelige bruket på vestsiden av Lågen. Alle øvrige eiendommer er skilt ut fra dette bruket.

Gårdens navn var på gammalnorsk '''Nordbyr''', hvor siste ledd ''-byr'' betyr bosted eller gård. Navnet betyr "Nordgården" og ble uttalt med tykk l: ''no'lby''. Retningsbetegnelsen er sannsynligvis gitt i forhold til Hovland eller Faret, og gården er trolig utskilt fra Hovland. Funn fra vikingtiden på plassen Grinden tyder på at Nordby var etablert som egen gård på 800–1000-tallet.

==== '''Bygninger og eiendom''' ====
I dag består Nordby av tre bygninger og en tomt på 9 mål. Gårdens opprinnelige innmark og skog ble solgt til Hedrum kommune i 1973 under trussel om ekspropriasjon for 2,1 millioner kroner. Innmarken lå i rahellingen mot Lågen, mens skogen lå på åsene i nord. '''Hovedbygningen''' er antakelig fra 1770-tallet, bygget av Frederic Ludvig Fabricius, og har mange originale trekk. To ovner støpt på Fritzøe verk som opprinnelig sto på gården, finnes i dag i Herregården. Gården hadde tidligere museumsinteresserte Hansteen som huslege.

Bygningene og omgivelsene ble erklært verneverdige i 1985.

==== '''Endringer og drift''' ====
Omkring 1910 rev eieren et hus som sto mellom dagens hovedbygning og Nansetveien for å få bedre oversikt over trafikken. Materialer fra dette huset ble brukt til å sette opp dagens bryggerhus. Veien ble på denne tiden flyttet fra østsiden til vestsiden av gården.

'''Besetning:''' Fra 1650-årene til ut 1700-tallet var det vanligvis 2 hester, 8–10 kuer og 6–8 sauer på gården. Toppen ble nådd på midten av 1800-tallet med 4 hester, 20 kuer og 29 sauer.

'''Husmannsplasser:''' I 1802 hørte plassene Broen, Grinden, Hagen og Kværken til gården. Løvenberg var en eldre plass som da var nedlagt. Innen 1820 var kun Grinden og Broen igjen som egne plasser.

==== Eierskap og historie ====
Gården har i perioder vært både byborgergods og grevskapgods. Tidlige eiere inkluderer navn som Krummedike, Jernskjegg og Lange.

Mellom 1699 og 1711 kjøpte '''Jockum Jansen Coldevin''' opp den oppstykkede jorda slik at Nordby ble samlet på én hånd. Coldevin drev ikke jorda selv, men overlot driften til fem husmannsplasser.

I 1732 overdro Coldevin Nordby til Larviksgreven. Salget inkluderte engstykket Busperød, laksefisket "Nordbyfisket" og fem husmannsplasser. Gården ble deretter brukt av tjenestemenn i grevskapet.

'''Frederic Ludvig Fabricius''', grevskapets overinspektør, fikk tillatelse til å overta gården i 1777. Han satte gården i stand, forbedret jordveien med steingjerder og oppførte nye hus, inkludert dagens hovedbygning. Siden skogen på Nordby var uthugget til grev Christian Conrads hus på Roligheten, måtte tømmer kjøpes inn. Fabricius bodde på gården til sin død i 1786.

==== Eierrekke fra 1805 til i dag ====

* '''1805:''' Louise Fabricius solgte husene til Gulbrand Paulsen Rosenberg for 1600 riksdaler.
* '''1863–1882:''' Garver A. Bredoch.
* '''1882:''' Lars Iversen kjøpte gården for 16 000 kr.
* '''1898:''' Kristian Larsen Nordby (oldefar til forfatteren) overtok gården. Han giftet seg i 1903 med Alvilde Petronella Kristensen, og de fikk 7 barn.
* '''1950:''' Odelsgutten Lars Nordby overtok som 46-åring.
* '''1990:''' Ingebjørg og Michael Plesner overtok gården.
* '''1999:''' Lars Johan Plesner og Hanne Alvilde Jensson Plesner overtok.

==== '''Livet på gården de siste hundre år''' ====
Barna på gården gikk på Danmark skole, en times gange hver vei. Gården levde av kuer, korn og poteter. Poteter ble levert til potetmølla ved Larvik kirke. Morgenmelken ble kjørt til meieriet, mens kveldsmelken ble solgt til naboer.

I 1916 ble familien isolert på grunn av et utbrudd av difteri som tok livet av 7 år gamle Inger Katrine. Kristen, den nest eldste sønnen, omkom ved et forlis ved Syd-Georgia i 1929. Til minne om ham plantet broren Lars de bjerke- og granrekkene som fortsatt omkranser bygningene.

I 1990 ble tak og vinduer restaurert, og det ble lagt inn vann (tidligere var brønnen i hagen eneste kilde).

Sommeren 2000 ble det lagt nytt kjøkkengulv, da det originale furu-malmgulvet var for nedslitt til å reddes.

==== Referanser ====
<references/>

[[Kategori:Eiendommer]]

Forside2

2026-02-28T22:37:40Z

N10670:

{{Sidehode}}
{{Main page/navigation}}
{{Main page/featured}}
{{Main page/legacy}}
<hr>
{{Main page/browse}}
<div class="metadata"><nowiki>[</nowiki>[https://tolkiengateway.net/wiki/Template:Main_page/settings?action=edit settings]<nowiki>]</nowiki></div>

[[Category:Contents]]

[[de:Hauptseite]]
[[fr:encyclo]]
[[fi:Etusivu]]
[[pt-br:Página principal]]
[[ru:Заглавная_страница]]
[[zh:首页]]

{{#seo:
|keywords=lotr,lord of the rings,tolkien,encyclopedia,wiki
|description=The largest Lord of the Rings encyclopedia
}}

__NOTOC__ __NOEDITSECTION__ __NOTITLE__

Mal:Sidehode

2026-02-28T22:35:31Z

N10670: Ny side: <div class="tg-mainpage-header"><div class="tg-mainpage-content"><div class="tg-mainpage-header-wordmark">alt=Wordmark of Tolkien Gateway</div><div class="tg-mainpage-header-tagline">{{Main page…

<div class="tg-mainpage-header"><div class="tg-mainpage-content"><div class="tg-mainpage-header-wordmark">[[File:Tolkien Gateway wordmark - no underline.svg|400px|link=Tolkien Gateway|alt=Wordmark of Tolkien Gateway]]</div><div class="tg-mainpage-header-tagline">{{Main page/settings|tagline}}</div><div class="tg-mainpage-header-search" id="tg-mainpage-search-trigger">Search</div></div></div><templatestyles src="Template:Main page/header/styles.css"/><noinclude>{{/doc}}</noinclude>

Forside2

2026-02-28T22:26:40Z

N10670: Ny side: {{Main page/header}} {{Main page/navigation}} {{Main page/featured}} {{Main page/legacy}} <hr> {{Main page/browse}} <div class="metadata"><nowiki>[</nowiki>[https://tolkiengateway.net/wiki/Template:Main_page/settings?action=edit settings]<nowiki>]</nowiki></div> Category:Contents de:Hauptseite fr:encyclo fi:Etusivu pt-br:Página principal ru:Заглавная_страница zh:首页 {{#seo: |keywords=lotr,lord of the rings,tolkien,encyclopedia,wik…

{{Main page/header}}
{{Main page/navigation}}
{{Main page/featured}}
{{Main page/legacy}}
<hr>
{{Main page/browse}}
<div class="metadata"><nowiki>[</nowiki>[https://tolkiengateway.net/wiki/Template:Main_page/settings?action=edit settings]<nowiki>]</nowiki></div>

[[Category:Contents]]

[[de:Hauptseite]]
[[fr:encyclo]]
[[fi:Etusivu]]
[[pt-br:Página principal]]
[[ru:Заглавная_страница]]
[[zh:首页]]

{{#seo:
|keywords=lotr,lord of the rings,tolkien,encyclopedia,wiki
|description=The largest Lord of the Rings encyclopedia
}}

__NOTOC__ __NOEDITSECTION__ __NOTITLE__

Frank Andersen

2026-01-21T20:37:21Z

N10670: Ny side: .

John Ihlen

2026-01-21T19:54:30Z

N10670: Ny side: .

Knut Helgeland

2026-01-21T19:54:18Z

N10670: Ny side: .

Andreas Haugen

2026-01-21T19:51:46Z

N10670: Ny side: .

Herbjørn Haugen

2026-01-21T19:51:31Z

N10670: Ny side: .

Revejordet

2026-01-21T19:51:15Z

N10670: Ny side: .

Fil:20230000-bommestad-logo-01.png

2026-01-11T20:44:02Z

N10670:

Kategori:Sider med brutte fillenker

2026-01-11T20:39:01Z

N10670: Ny side: .

Fil:19551122 tippekupong.png

2026-01-11T20:38:20Z

N10670:

Kategori:Årstall

2026-01-11T20:37:24Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Veier

2026-01-11T20:37:13Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Ulykker

2026-01-11T20:37:01Z

N10670: Opprettet tom side

Kategori:Steder

2026-01-11T20:36:43Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Skoler

2026-01-11T20:36:32Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Samferdsel

2026-01-11T20:36:15Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Personer

2026-01-11T20:36:04Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Offentlige virksomheter

2026-01-11T20:35:55Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Natur

2026-01-11T20:35:42Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Mars

2026-01-11T20:35:33Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Mai

2026-01-11T20:35:22Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Kverkens Frie Garde

2026-01-11T20:35:12Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Juni

2026-01-11T20:34:51Z

N10670: Ny side: .

Litas minner fra Kverken

2026-01-11T20:34:38Z

N10670: Teksterstatting – «Lokalhistorie fra Bommestad:Bidragsytere» til «Bommestad bygdeleksikon: Bidragsytere»

''Tekst: [[Bommestad bygdeleksikon: Bidragsytere#Bolt-Evensen, Lita|Lita Bolt-Evensen]]''

Jeg kom flyttende til Kverken i 1942. Far - Ole Larsen Dansen - kom da hjem fra fangenskap i Frankrike. Han reiste ut med hvalkokeriet Ole Wegger høsten 1939. Skipet ble tatt av tyskerne, og med det kom far til en fangeleir i Frankrike. Heldigvis kom han hjem i begynnelsen av krigen.

Da huset vi bodde i på Nanset skulle selges, flyttet vi til Kverken. Der fikk vi kjellerleiligheten i huset som Erik Karlsen eide, men hvor hans bror Einar og fru Gudrun bodde. Jeg var 5 år da vi kom til Kverken og fikk gode venner og opplevelser - minner på godt og ondt.

=== Motstandskampen ===
Far var ivrig i motstandsbevegelsen. Jeg husker at ryggsekken sto ferdig for å dra til skogs når tyskerne var ute etter ham. Jeg husker en gang det ble alvor. Tyskerne kom, men gikk inn i feil hus. De gikk inn i nabohuset hvor tante Judith og onkel Erling Ulnes bodde. Erling var ikke hjemme, men tyskerne romsterte rundt i huset uten å finne noe. Tante Judith fikk varslet oss om at far var i fare. Hun sendte sønnen Sigmund ned til oss med en lapp.

Da tok far på seg ryggsekken og forsvant til skogs Han dro opp til området rundt Steinsholtjønna hvor han møtte andre slektninger, brødrene Leif, Erik og Kjell Steinsholt.

De var også aktive i motstandskampen. Far kom ikke tilbake før han skulle på jobb neste dag.

Han kjørte bussen mellom Larvik og Sandefjord. Der fraktet han illegale aviser, mens jeg var kurer. Jeg gikk til veioppsynsmann Erling Hvidtsten og kona Sigrid med gummistøvlene fulle av aviser, uten at jeg visste det og hvorfor. Tilbake fraktet jeg forskjellige bær og grønnsaker. Det var stor hjelpsomhet i nabolaget, men innimellom var det enkelte vi ikke var helt sikre på når det gjaldt nazisme.

=== Barnebegravelse ===
Jeg mistet en søster som døde etter hjemmefødsel, bare tre dager gammel i november 1943.

Torunn fikk en form for fødselskrampe, men det var ingen lege å få fatt i. Doktor Enger var den eneste mulighet, han hadde ikke hadde drivstoff til bilen Far skulle ikke ha noen naziprest til å forrette i begravelsen, men det var ikke å oppdrive. Jeg sa til mor og far at onkelen til min gode venninne Ellen Malmkvist var prest, og at han bodde på Kverken hos Kirsten og Hans Karl Landhjem. Til å begynne med trodde de ikke på meg, men far tok en tur for å snakke med ham. Jo, han var prest og het Ottar Bondevik. Han hadde klart å komme unna å bli tvangssendt til Nord Norge. Hvordan det ble ordnet vet jeg ikke, men begravelsen ble holdt i Hedrum kirke med Bondevik som prest.

=== Fred på Kverken ===
Det var nok innforstått blant de voksne at det gikk mot fred! Den skjulte radioen var i flittig bruk av far og hans kamerater.

Og noe som har satt seg fast i mitt hode er natten til 8. mai (1945). Mor, som alltid var rolig, var ute av sitt gode skinn den natten, for Ole ble vekket opp av at mor bakte sukkerbrød. Aldri hadde jeg opplevd at mor bakte om natten. Det var ellevilt.

Tidlig på morgenen var Henry Christensen i full sving med å samle kjelelokk. Vi måtte jo gå i tog. Hvor mange lokk han klarte å same sammen vet jeg ikke, men tog ble det på veien. Om vi var på skolen 8. mai husker jeg ikke. Vi hadde vel nok med å feire friheten.

=== Liv og røre ===
Det var liv og røre på Kverken. Stedet var oppdelt i soner av folkene som bodde der. Vi lekte sammen, gikk sammen til skolen, var på søndagsskole og på barnemisjon med møter på Grinda. Når jeg i voksen alder ser tilbake på hva Helga, Harald og Anna Grinda la ned i kristent barnearbeid, forstår jeg hvilken stor sosial betydning det hadde å kunne samles på den måten.

Badeturene om sommeren gikk til Holagropa. Om vinteren ryddet en del av foreldrene Nordbytjønna for snø. Etter krigen ble det arrangert skøyteløp for ungene. Utstyret var så som så. Jeg hadde krumskøyter, men gikk mest på støvlene og fikk en kjempehard liten ball i premie. Den hadde sikkert kommet i en gavepakke fra Sverige.

I 1944 begynte jeg min gode venninne Ellen Malmkvist KFUK-speiderne, men det var lang vei ned til lokalene som lå i den gamle Larvikbanken. Det var ingen bussforbindelser som passet for oss. Vi måtte ta beina fatt og gikk som regel fram og tilbake.

Søstrene Liv og Reidun Trulsen og jeg passet ofte de to kuene til Trulsen. Vi var imidlertid mer opptatt av å spille Svarte-Per og måtte ofte lete og lokke på kuene. Matauk trengtes hos de fleste. Vi hadde, som mange andre på Kverken, et uthus med gris og høner.

=== Mye moro ===
Vi barn hadde mye moro sammen. Vi lekte ved Nordbybekken og sementrørene til støperiet.

Vi hadde klengenavn på mange, ikke ondt ment, men for å huske dem. En gang kom det en mann som spurte Ellen Malmkvist, Åse Heyn og meg om vi visste hvor Stokkland bodde. Vi kjente ingen som het Stokkland, men etter å ha tenkt oss litt om, kom vi på at naboen til Ellen, som vi kjente som "skomaker'n", het Stokkland.

Alfhild Johansen og jeg jobbet også litt i kiosken som foreldrene til Alfhild på andre siden av veien - ikke langt fra dagens rundkjøring på Kverken. Tror en is kostet 25 øre.

Vi som bodde syd for mastene for kraftledningene som krysset Kverken, gikk på Nanset skole. Det var lang vei å gå. Ved "Monseporten" var det en tysk kontrollpost. Vi hadde streng beskjed fra foreldrene om å motstå fristelsen og ikke å ta mot godteri fra tyskerne som bemannet posten. Det var sikkert soldater som hadde barn hjemme og som slett ikke var enig i krigen.

Navnet Kverken har opphavet fra Nordby gård som ble bygd i 1796. Kverken var en husmannsplass under Nordby og lå like ved den tidligere fløterstua på Hedrum Cementøperis eiendom. Stubberød grenset til Kverken, men var på mange måter en del av Kverkenmiljøet. Jeg hadde luke-arbeid på gartneriet på Stubberød og fikk 25 øre timen. Jeg har ennå en lønningskonvolutt.

=== Vaskingen i Lågen ===
De fleste på Kverken dro ned i Lågen med klesvasken. Vi hadde bryggepanne i kjelleren så mandag var vaskedag.

Tøyet ble lagt i vann for å bløte opp skitten søndag kveld. Mandag morgen ble det fyrt opp i bryggepanna, og vaskebrett og @@@ var i bruk. Tirsdag gikk til stryking og stell av tøy. Sokker etc. gikk vi Lågen og vasket.

Vi hadde begrenset med vann enkelte tider, så da var Lågen god å ha. Utfallet var ikke alltid like vellykket for meg. Jeg hadde en tendens til å komme hjem med en sokk mindre enn jeg hadde med. Det ble ikke godt mottatt, for vi hadde ikke for mye av sokker og klær. Men gjort var gjort, strømmen i Lågen hadde tatt det. Litt kjeft, så gikk dagene videre.

Begriper ikke at vi fikk gå til Lågen alene. Bade der måtte vi ikke, men tror vi fant en liten kulp, som vi ulovlig benyttet.

=== Kongelig kaffebesøk ===
Fra 1946 og utover var jeg også barnevakt hos Helga og Henry Gutterød, og der opplevde jeg spesielle ting. En vinter, i 1951 tror, var det en stor militærøvelse. Det var sprengkaldt.

En søndag jeg var hjemme hos Helga og Henry. var en del soldater samlet på jordet nedenfor boligen. Helga fyrte opp i peisestua, satte i gang med å koke kaffe og inviterte de frosne mennene inn.

De tok i mot invitasjonen, drakk kaffe og varmet seg. Det var så mange som 20-25 personer som gikk ut og inn omgangen. Det var to mann som skilte seg ut, og den ene var det noe kjent ved. Helga spurte en av befalet hvem de to var. Svaret var Kronprins Olav og Montgomery. Det er litt morsomt å tenke på at jeg har servert kaffe fra en kobberkjele til de to samtidig som jeg. mange år senere, i 2013, var på Slottet og takket Kong Harald for fortjenestemedaljen jeg ble tildelt i 2012.

[[Kategori:Historier fra Bommestad-området]]

Kategori:Januar

2026-01-11T20:34:38Z

N10670: Ny side: .

Stridsvognsperringen på Bommestad under 2. verdenskrig

2026-01-11T20:34:33Z

N10670: Teksterstatting – «Lokalhistorie fra Bommestad:Bidragsytere» til «Bommestad bygdeleksikon: Bidragsytere»

''Tekst: [[Bommestad bygdeleksikon: Bidragsytere#Bredal, Jan Einar|Jan Einar Bredal]]'' <ref>Kilder: Hans Thor Hagtvedt, May Borgersen, Bernt Helge Andersen, Main Moland</ref>

'''Etter hvert som den andre verdenskrig utviklet seg i Norge sommeren og høsten 1940, ble restriksjonene på sivilbefolkningens ferdsel stadig mer begrenset. Mange steder ble det satt opp veisperringer og militære kontrollposter for å sikre at kun de som hadde de rette dokumentene, slik som for eksempel «Grenseboerbevis» og «Kjøre- og reise tillatelse», skulle kunne passere.'''

[[Fil:5000 0648.jpg|miniatyr|Veisperringen på Bommestad skal ifølge minner ha ligget syd for den store verkstedsbygningen til Frank Andersen, og nord for Fossheim Landhandel, som vi ser som det hvite store sveitserhuset nederst på fotografiet. Grinna er gården som ligger på venstre side av hovedveien. ”Stenstad” ligger som neste hus nord for Grinna.]]

Ifølge ulike, til dels svake minner, skal en av de lokale veisperringene ha vært plassert på Bommestad. Den skal også ha blitt benevnt som en «Tankssperring», eller som det heter på norsk, ”stridsvognsperring”. Med andre ord; den var bygget så stor og kraftig at den ville stoppe selv en stor militær tanks. Det var satt opp steinblokker «i manns høyde», ifølge minner så stor som mellom 1,80 meter og 2 meter. De store hogde steinene var ikke plassert som en «tett mur», men satt opp i et sjakkbrettmønster, 3 rader i «sikksakk». De var plassert slik at ingen kjøretøy kunne passere, og det var ikke nok å fjerne en stein om man ville forbi. Minst 3 stykker måtte fjernes, kanskje flere! Selve veibanen på «[[Sørlandske hovedvei]]»/ «[[Lågendalsveien]]», var krympet ned til ett smalt kjørefelt akkurat her. Det råder også en viss usikkerhet om når sperringen ble satt opp, men de sterkeste minnene sier før 1943.

Oppe på steinene nede ved veien, som alle muligens kom fra steinbruddet på [[Hovland]], har det vært lagt vippesteiner. Dette var store steiner som lett kunne vippes ut i veien ved behov. Ganske sikkert har det også her vært «3 rader» med steiner på hver side av veien. Invasjonsstyrker ville dermed bli vesentlig forsinket i sin frammarsj og de kunne lett beskytes og påføres store skader og tap. Det fantes ingen snarvei forbi sperringen. For å beskytte [[Bommestad bru]] mot invasjonsstyrker, var det bygget en skytestilling litt oppe i fjellet nord for [[Stenstad (gnr 2008, bnr 8)|Stenstad]], ca. 80 meter nord for nåværende E 18. Her var det plass til 2 maskingeværstillinger. Slik det ser ut i dag, har nok en av disse dekket brua, mens den andre overvåket veien inn til byen.

[[Fil:5000 0649.jpg|miniatyr|Skytestillingen på Bommestad har god utsikt østover mot brua. Foto Teddy Larsen]]

Men her på Bommestad var det ikke manuelt betjent bom. De tyske vaktene hadde til daglig sin kontrollpost på Bommestadbrua, bare drøyt 150-200 meter unna. Riktig nok skal det ved noen få anledninger også ha vært vakt ved denne veisperringen. Det skjedde mest sannsynlig de få gangene det var flyangrep over Larvik og en større usikkerhet rådet blant okkupantene. Da skal det ha vært ett par, tre tyske soldater på plenen til [[Grinna (gnr 2008, bnr 7)|Grinna]].

Sperringen blir det sagt, lå rett syd for det som den gang het [[Frank Andersens bilverksted]], og dermed altså nord for den forlengst nedlagte [[Fossheim landhandel]]. Den strakte seg helt nede fra [[Numedalslågen]], over jordet her og opp til veien. På vestsiden av veien har den trolig ligget mest i søndre delen av hagen på Stenstad, tett på grensen mot gården Grinna. Steinsettingen skal ha endt mot en «uovervinnelig» fjellknaus bak gården Grinna.

Det blir også hevdet at da krigen var slutt, ble steinene i «barrikaden» lastet «opp på vogner» som så brutalt ble sendt rett ned i den brusende fossen i Lågen. Vannmengdene i Lågen hadde i årevis vasket ut løsmasse i området ved fossen, så her var det faktisk et sterkt behov for store steiner som kunne dempe vannmassene. Tidsangivelsen for fjerningen er også noe usikker, men trolig skjedde det meste av fjerningen i 1946. Likevel antydes det at noen steiner fortsatt var synlig (bevart) i den steile skråningen nord for Fossheim landhandel, men dette kan være steiner av «en helt annen karakter».

[[Fil:5000 0650.jpg|miniatyr|Skytestillingen på Bommestad har god utsikt også sydover mot veien til Larvik. Foto Teddy Larsen]]

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Historier fra Bommestad-området]]

Kategori:Foreninger

2026-01-11T20:34:27Z

N10670: Ny side: .

Kategori:Februar

2026-01-11T20:34:14Z

N10670: Ny side: .

Gode år på Fossheim landhandel

2026-01-11T20:33:57Z

N10670: Teksterstatting – «Lokalhistorie fra Bommestad:Bidragsytere» til «Bommestad bygdeleksikon: Bidragsytere»

''Tekst: [[Bommestad bygdeleksikon: Bidragsytere#Christensen, Arvid|Arvid Christensen]]'' <ref>Kilder: Berit Nilsen</ref>

I 1956 bar det rett ut i arbeidslivet for 14 år gamle [[Berit Nilsen]] (f. Larsen). Den gangen ble man gjerne sett på som voksen, etter at konfirmasjonen var gjennomført. Veien ut i arbeidslivet var ofte kort. Slik også for Berit fra Verningen. Hun fikk jobb bak disken hos [[Fossheim landhandel]] på Kverken.

Hun ser med glede tilbake på de seks årene ved Fossheim. Både selve jobben, og ikke minst alle menneskene, kolleger og kunder, som hun ble kjent med og glad i.

[[Hjørdis Grønseth|Hjørdis]] og [[Øivind Grønseth]] kom flyttende fra Hof for å overta driften av Fossheim. [[Ingrid Holt]] og [[Elisa Holm]] øvrige ansatte, men Berit Nilsen var eneste som hadde fast full stilling – fra kl 8.30 til 17. [[Elsa Lie]] hjalp også til i en periode som sommervikar.

=== Ikke noe supermarked ===
Datidens landhandlerier var langt fra vår tids moderne supermarkeder med stort vareutvalg og selvbetjening. Lokalene var små og trange, og det var før kjøle/fryseboksenes tid i butikkene. Hvis det var kjelleretasje, ble den brukt som lager til oppbevaring av kjølevarer.

Slik var det også ved Fossheim. Der var det en kjellerlem like ved inngangsdøren til leiligheten som lå vegg i vegg. Der var det trangt. Man måtte nærmest balansere forbi, når kjellerlemmen sto åpen.

Mel, sukker osv ble solgt i løsvekt og ble oppbevart i store tunge treskuffer under disken. Posene til kundene ble fylt opp for hånd med store øser. I stedet for å bøye seg ned og lukke skuffene, brukte Berit knærne for for å skyve dem på plass. Øivind Grønseth advarte, så hun ikke skadet knærne sine.

- Det gikk heldigvis bra. Knærne var like hele, når jeg sluttet i butikken, sier hun.

=== Handlet på bok ===
Det var ikke bare vareutvalg og butikkinnredninger som var helt annerledes enn i forhold i dag. Den største forskjellen var kanskje at folk handlet på kreditt, eller «''på bok''» som det het den gang.

Ordningen var basert på et tillitsforhold mellom kundene og butikkene. Det var husmødrene som sto for innkjøpene, mens ektemennene var i lønnet arbeide. Innkjøpene ble notert for hånd, som regel i en stor protokoll. og ble gjort opp når ektemennene fikk lønning. Oftest hver 14. dag. På Kverken var det flere hvalfangere. De reiste i oktober og kom hjem i april/mai. I den perioden fikk hvalfangerkonene lønn, eller trekk som de sa den gang, fra rederiene.

Berit trivdes bask disken. Hun hadde et godt forhold til kundene. Ikke bare i butikken, men også på det private plan. Berit ble flere ganger invitert hjem til hvalfangerkonene som nok, særlig på kveldene, kunne føle på ensomheten.

=== Sosial møteplass ===
Landhandleriene var datidens sosiale møteplass. Det ble tid til en prat, kundene i mellom, og med butikkpersonalet. Folk virket glade og fornøyde. Berit husker spesielt [[Nellie Tanum]] og [[Doris Karlsen]].

- De to var skikkelige muntrasjonsråd, Når de kom i butikken, satt latteren løst hos kunder og ansatte. Det var aldri stille når en av dem, eller begge, kom i butikken, sier hun.

Berit ble svært godt mottatt og behandlet av Hjørdis og Øivind Grønseth. Butikken og leiligheten hvor Grønseths bodde, lå begge i første etasje Bare en liten gang skilte.

- Når jeg kom med «Sandefjordbussen» kl. 8 om morgen, bar det mange ganger rett inn på kjøkkenet til Grønseth. Der var det ferdig dekket til frokost for alle tre, før butikken åpnet en halv time senere. Det hendte også at Berit ble igjen til middag etter stengetid kl. 17.

- Jeg følte mange ganger at jeg nesten ble adoptert av Grønseths, sier hun.

Etter seks gode år, med mange gode minner, sluttet Berit i Fossheim landhandel. Hun giftet seg med kjæresten Kjell Cato og dro sammen til sjøs.

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Historier fra Bommestad-området]]

Kategori:Historier fra Bommestad-området

2026-01-11T20:33:57Z

N10670: Ny side: .