Vis kilden til Dramaet i Bakkane

Plassen Bakkane eller «Fjeldly» ligger på Søndre Seierstad, øst for Bommestadåsen. I avisen «Jarlsberg og Larviks Amtstidende» for mandag 4. november 1929 er det en sak som fyller førstesiden: «Forferdelig drama i Hedrum lørdag» er overskriften som preger avisen og som alle i bygda blir engasjert av.

[[Fil:19241104 Østlands-Posten - dramaet i Bakkane.png]]

Amtstidende skriver:

''"Lørdag aften - det kunde vel være saan ved 6-tiden- kom en liten jente ind til Olaf Bommestad i Hedrum. Blek var hun og ræd saa hun ut; alle på Bommestad kjentdte barnet fra mange, mange besøk, og de skjønte øyeblikkelig hvilket erinde det var hun kom i. […] For hun hørte hjemme paa et litet smaabruk som ligger oppe i skogen et stykke, et par hundrede meter fra Olaf Bommestads eiendom. Her bodde stenarbeider Karl Jensen med sin hustru Maren og deres 5 barn-Margit, Solveig, Ruth, Ame og Willy- i alderen 2 - 12 år. Nu var det slik fat med Karl Jensen, at han ikke var videre god mot sin hustru, naar han var ædru, og naar han da kom under aldrig saa liten ind:flytelse av alkohol, saa blev det rent galt. Da gikk det ofte paa livet løs i dette hjemmet, og mangen en bitter stund fyldt med angst og hjertekval kunde nok væggene i dette lille huset fortælle om, dersom de kunde tale---- Om mange aars forkuethet, likefrem mishandling. - Nu maatte endelig Olaf Bommestad komme op, for far var saa forferdelig fuld og ond mot mor sa barnet og kastede sky og bedende blikke paa manden i det huset hvortil hun atter en gang hadde tyet i sin nød."''

Det som hendte videre var at Olaf Bommestad forberedte seg til å gå opp til Bakkane, men i det han skal gå ut av huset kommer Maren Jensen inn døren og Amtstidende skriver:

''"og der mere ravet end gik en dødblek kvinde ind over gulvet. Med stivt blik, som saa hun forbi alt og alle, stirret hun frem for sig og saa sa hun ganske klart;- Nu er det gjort; jeg vil hellere sitte i slaveriet hele mit liv end at fortsætte at leve paa denne måten med døden lurende paa mig dag og nat."''

== Noe bakgrunn for hendelsen ==
Karl Jensen arbeidet i Tvedalen og bodde borte hele uka siden arbeidsveien var lang. Denne gangen kom han hjem torsdag og dro til Larvik lørdag for å handle mat. Det dro ut med å komme hjem og kona ble redd for at han hadde fått tak i «sterke saker» som avisen skriver. Kona gikk for å se etter mannen, men på forhånd hadde hun plassert ei øks på soverommet. Hun visste nok hva som kunne vente henne. Da mannen kom hjem startet han å plage kona og i slåsskampen fikk mannen et dødelig hugg i halsen.

Da dette hendte var de begge 33 år og hadde vært gift i 14 år.

Distriktslege Godske og lensmann Dahl ble tilkalt, men det var ikke noe de kunne gjøre. Avisen skriver:

''«Lensmand Dahl optrådte i dette som i saa mange andre tilfælder paa en resolutt maate; han forsto jo at her gjaldt det særlig om at faa de stakkars barna bort fra den store uhygge, de var kommet i. Allerede samme aften hadde han faat barna foreløbig bortsatt til nogen gode folk i Hedrum; her vil de faa det udmerket i alle måter».''

Et av de stedene barna ble plassert var hos Anders (54 år) og Anna Jensen Seierstad (50 år) på Nordre Seierstad. Alf (27 år) og fosterbarnet Solveig (12 år) bodde på gården.

I Alf Seierstads dagbøker er hendelsen beskrevet slik:

===== 2. november. =====
Reiste til byen en tur (etter økt). Hjem ved 10-tida. Hardtvig og Johannes kom efter mig ved Thorsvang ig fortalte siste nyt, frygtelig. M. Jensen hadde hugget ihjel sin mand med en øks. Det skaket sindene svært op så jeg og flere med mig fikk ikke sovet noget den første nat da vi holt på å lye til en ku også som skulde bære. De to minste og den største av barna er her. Lensmanden var her med dem om kvelden. De andre to er hos Bertram Rolighet.

===== 5. november. =====
Sofie Vierrønningen her efter Margit og Villy. Solskin.

===== 8. november. =====
Overskyet fra morgenen av, regn utpå dagen, meget vind. Jeg i byen, fåt krans til Karl Jensen, kr. 3.50. Oktober (roser) og tuja.

===== 9. november. =====
Far vært og fulgt i begravelsem efter Karl Jensen. Masse mennesker var tilstede. Foregik i kirken.

===== 16. november. =====
Far og mor i byen med Arne (den nest eldste gutten.)

== Hva hendte videre? ==
Maren ble satt i arrest i fengslet på Herregårdssletta i Larvik. Rettssaken fikk bred omtale, også i hovedstadsavisene.
Dom ble avsagt ??? og hun ble dømt til??

Amtstidende skriver følgende om Maren Jensens situasjon:

''«Om hustruen, sier de som kjender hende, at hun har været baade strevsom og flittig; i det siste begyndte hun liksom at bli folkesky og indesluttet. «At hun kan ha holdt det ut saa lenge forstaar vi ikke», sier folk, «og vi trodde nok at der en gang vilde ske noget forfærdelig oppe paa «Fjeldly», men vi trodde nu helst at det hadde blit hustruen som kom derfra som lig».''

Maren Jensen og barna fikk stor sympati både lokalt og nasjonalt i den aldeles forferdelige situasjonen de var stedt i.
Omtalen av hennes situasjon førte til at det ble startet en innsamlingsaksjon som gav Maren Jensen mulighet til å kjøpe nytt hus til seg og barna. De slo seg ned ved Lågen på Nordby.

'''''Redaksjonen for «Seierstads historie» ønsker å understreke at familien har gitt sin tillatelse til at denne historien kan fortelles, slik det her er gjort.'''''

[[Kategori:Historier fra Bommestad-området]]