N10670: Ny side: Kategori:Veier Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i "Heidarheim" 1976-1977.[https://www.nb.no/items/0eee427805247a3ee0b051e319984a8e?page=29 Heidarheim 1976-1977, side 28] Når vi nå har fått den nye E 18 fra Bommestad til Farriseidet, har Hedrum tre «Sørlandske hovedveier» som gjennom tidene har vært deler av hovedforbindelsen mellom Østlandet og Sørlandet. Den yngste er…

2026-01-11T17:05:57Z

Ny side: Kategori:Veier <small>Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i "Heidarheim" 1976-1977.</small><ref>[https://www.nb.no/items/0eee427805247a3ee0b051e319984a8e?page=29 Heidarheim 1976-1977, side 28]</ref> Når vi nå har fått den nye E 18 fra Bommestad til Farriseidet, har Hedrum tre «Sørlandske hovedveier» som gjennom tidene har vært deler av hovedforbindelsen mellom Østlandet og Sørlandet. Den yngste er…

Ny side

[[Kategori:Veier]]
<small>Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i "[[Heidarheim (tidsskrift)|Heidarheim]]" 1976-1977.</small><ref>[https://www.nb.no/items/0eee427805247a3ee0b051e319984a8e?page=29 Heidarheim 1976-1977, side 28]</ref>

Når vi nå har fått den nye [[E 18]] fra Bommestad til [[Farriseidet]], har [[Hedrum]] tre «[[Sørlandske hovedvei|Sørlandske hovedveier]]» som gjennom tidene har vært deler av hovedforbindelsen mellom Østlandet og Sørlandet. Den yngste er altså E 18, som ble åpnet i år, den nest yngste fra [[1873]] er veien fra Bommestad til [[Nanset]] over [[Kverken]], og den eldste er veien fra ferjestedet ved [[Holagropa]]/[[Stubberød]] til Lagro/Hovland. Hvor gammel den eldste veien er, kan vi ikke si.

Arkeologene har datert funn langs den gamle [[Raveien]] i Hedrum ned til århundrene omkring begynnelsen av vår tidsregning, og det er ingen grunn til å tvile på at trafikken over [[Numedalslågen|Lågen]] er like gammel. Ferjestedet ble ikke nødvendig etter at [[Bommestad bru]] ble bygget under krigen [[1807]] - [[1814]]. Men veien ligger ennå fra Stubberød over [[Faret]] til Lagrokrysset. Vi finner den igjen som hulvei i Bøkeskogen med retning Farriseidet. Der måtte man over for å komme videre til Helgeroa i Brunlanes. Det var Sørlandske hovedvei fra eldgammel tid.

Biskop Jens Nilssøn beskrev ruten sin på vei østfra til Fresje der han i 1593 skulle døpe en liten Jernskjegg. I fri oversettelse beretter bispen: «''Vi dro langs raet i syd vest til en gård som kalles Ringdal som ligger på høyre hand, så langs raet i sydvest til Rødbøl på høyre hand, litt langt fra veien. Så i sydvest på raet helt til Lågen, videre over Lågen i vest, gjennom sundgården som kalles Faret like ved elven. Så derfra nesten rett vest et lite stykke med gården Torstvet på høyre hand. Siden gjennom en liten skog i vestsydvest til vi kom til Peder Iversens gjerde (Fresje)...''»

På biskop Peders tid gikk neppe Sørlandske hovedvei gjennom Bøkeskogen lenger. Da gikk den nok heller der Gamle Kongevei går i dag.

De moderne, bedrifter som bygges ut langs det gamle faret fra Stubberød til Lagro-krysset, har fått sitt eget lokale veisystem. Heldigvis er ikke den gamle veien blitt berørt på hele strekningen. Det står ennå igjen noen hundre meter av den, riktignok ikke i sin opprinnelige skikkelse som oldtids-hulvei, men slik den omtrentlig så ut på 1600-tallet. Da ble nemlig Sørlandske hovedvei utbedret, og det er antagelig fra den tiden de skriver seg de oppbygninger av stein mot jordene nordenfor, vi kan se den den dag i dag nedover mot Stubberød. Hedrum Historielag vil forsøke å få i stand en fredning av en veistubb her på sørlandske hovedvei nr. 1.

== Referanser ==
<references/>

Den gamle raveien - Sideversjonshistorikk