Den gamle raveien
Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i "Heidarheim" 1976-1977.[1]
Når vi nå har fått den nye E 18 fra Bommestad til Farriseidet, har Hedrum tre «Sørlandske hovedveier» som gjennom tidene har vært deler av hovedforbindelsen mellom Østlandet og Sørlandet. Den yngste er altså E 18, som ble åpnet i år, den nest yngste fra 1873 er veien fra Bommestad til Nanset over Kverken, og den eldste er veien fra ferjestedet ved Holagropa/Stubberød til Lagro/Hovland. Hvor gammel den eldste veien er, kan vi ikke si.
Arkeologene har datert funn langs den gamle Raveien i Hedrum ned til århundrene omkring begynnelsen av vår tidsregning, og det er ingen grunn til å tvile på at trafikken over Lågen er like gammel. Ferjestedet ble ikke nødvendig etter at Bommestad bru ble bygget under krigen 1807 - 1814. Men veien ligger ennå fra Stubberød over Faret til Lagrokrysset. Vi finner den igjen som hulvei i Bøkeskogen med retning Farriseidet. Der måtte man over for å komme videre til Helgeroa i Brunlanes. Det var Sørlandske hovedvei fra eldgammel tid.
Biskop Jens Nilssøn beskrev ruten sin på vei østfra til Fresje der han i 1593 skulle døpe en liten Jernskjegg. I fri oversettelse beretter bispen: «Vi dro langs raet i syd vest til en gård som kalles Ringdal som ligger på høyre hand, så langs raet i sydvest til Rødbøl på høyre hand, litt langt fra veien. Så i sydvest på raet helt til Lågen, videre over Lågen i vest, gjennom sundgården som kalles Faret like ved elven. Så derfra nesten rett vest et lite stykke med gården Torstvet på høyre hand. Siden gjennom en liten skog i vestsydvest til vi kom til Peder Iversens gjerde (Fresje)...»
På biskop Peders tid gikk neppe Sørlandske hovedvei gjennom Bøkeskogen lenger. Da gikk den nok heller der Gamle Kongevei går i dag.
De moderne, bedrifter som bygges ut langs det gamle faret fra Stubberød til Lagro-krysset, har fått sitt eget lokale veisystem. Heldigvis er ikke den gamle veien blitt berørt på hele strekningen. Det står ennå igjen noen hundre meter av den, riktignok ikke i sin opprinnelige skikkelse som oldtids-hulvei, men slik den omtrentlig så ut på 1600-tallet. Da ble nemlig Sørlandske hovedvei utbedret, og det er antagelig fra den tiden de skriver seg de oppbygninger av stein mot jordene nordenfor, vi kan se den den dag i dag nedover mot Stubberød. Hedrum Historielag vil forsøke å få i stand en fredning av en veistubb her på sørlandske hovedvei nr. 1.