Kverkens Frie Garde
Tekst: Arvid Christensen og Tore Johan Ringdal
I 1946 (dato ukjent) ble den mannlige diskusjonsklubben Kverkens Frie Garde stiftet. Flott navn på en spesiell klubb.
Det har ikke vært mulig å oppspore protokoller/opplysninger fra klubbens fem første år. Derfor vet vi ikke sikkert hvem som var med fra starten, eller noe om bakgrunnen og begrunnelsen for etableringen. Etter fem år med krig og nærmest unntakstilstand for det vante dagliglivet, var kanskje behovet for mer normal sosial kontakt og aktivitet, en del av grunnlaget.
Protokollene for årene 1951 - 1957, oppbevart av Tore Johan Ringdal, viser hvem som var medlemmer på 1950-tallet:
- Mikal Mikkelsen - industriarbeider Larvik Smelteverk
- Erling Hvidsten - oppsynsmann Statens Vegvesen
- Lars Nordby - gårdbruker
- Lars Ringdal - selvstendig næringsdrivende med lastebiltransport
- Henry Christensen - sjåfør Statens Vegvesen
- Thorleif Ringdal - revisor Hedrum kommune
- Gunnar Haugen - bilmekaniker Bjørgulfsons bilforretning på Nanset
- Håkon Seierstad - industriarbeider Hedrum Cementstøperi
- Charles Jahnsen - sjåfør Statens Vegvesen Bodde i Larvik. Hadde tilknytning til Kverken gjennom jobben med base på Kverken
- Folke Johansen - ufør etter arbeidsulykke. Drev enkel salgsvirksomhet fra bilen - f.eks. potetkurver til bøndene. Flere ungdommer fra Kverken var med som hjelpere på turene i Larvikdistriktet.
Charles Jahnsen ble medlem i 1951. Folke Johansen var medlem fra 1953 til 1956. De øvrige var trolig med helt fra starten. Ytterligere noen (ikke navngitte) var også med fra begynnelsen, men hadde av ulike grunner falt fra.
I møtet 14. november 1951 ble det derfor vedtatt å forsøke å skaffe nye medlemmer. Det lyktes. Allerede neste møte, 28. november, ble Charles Jahnsens første. Formann Mikal Mikkelsen ønsket ham velkommen og refererte klubbens lover og skikker. Her framgikk det at banning på møtene var forbudt. Det kunne gi bot. Det samme var tilfelle dersom du, uten grunn, kom for seint til møtene. Vi har ikke funnet lovene hvor dette dokumenteres, men i visen som Erling Hvidsten senere skrev om Kverkens Frie Garde, heter det:
"Vi har meget strenge lover, og de blir nøiaktig fulgt dersom noen av oss banner resulterer det i mulkt."
Håkon Seierstad fikk ny jobb i Norsk Hydro på Herøya i 2. halvår 1956. Han flyttet da til Grenlandområdet og gikk ut av klubben. I møtet 25. oktober samme år ble det vedtatt å tilby gårdbruker Torgeir Haga fra Hagalia (svigersønn til Hvidsten) og lastebilsjåfør Johan Sandmoe medlemskap. Det framgår ikke av protokollene om Haga og Sandmoe om ble medlemmer. Familiene vet heller ikke noe om det.
Møtevirksomheten
Møtene, hver 14. dag i høst/vinterhalvåret, gikk på omgang i hjemmene til medlemmene. Husverten sto oftest for innledningen til diskusjonene. Temaet ble som regel bestemt på forrige møte. Noen ganger hadde man også gjesteforelesere. Emnene hadde stor spennvidde. De omfattet alt som direkte angikk medlemmenes interesser og arbeid til nasjonal og internasjonal storpolitikk.
Se egen artikkel med eksempler på møtetemaer.
Noen ganger det kunne det smelle i veggene, uten at det skapte uvennskap og dårlig stemning. For å få fart på diskusjonene, ble det nok også holdt provoserende innlegg med synspunkter som taleren egentlig ikke sto inne for.
Arvid Christensen minnes en diskusjon hvor dette kanskje var tilfelle: "Det var stort for oss barn å få sitte i en krok og lytte. Diskusjonene kunne gå friskt for seg. Ingen la noe i mellom, men man holdt seg likevel innenfor høvelige former, gjerne med et lite smil om munnen. Jeg husker særlig diskusjonen om boksesporten. Min far Henry Christensen var den eneste som forsvarte boksesporten. Han fikk så mye motbør, at jeg syntes synd på ham, og at de andre var stygge med min kjære far."
Med tre medlemmer ansatt i vegvesenet var det vel ikke unaturlig at klubben var opptatt av vegspørsmål. I møtet 17.april 1957 fikk medlemmene valget mellom to temaer: Enten et lydbåndopptak av tidligere møte, eller en orientering fra Erling Hvidsten om utvidelse Lågendalsveien. Et flertall stemte for at Hvidsten skulle orientere om veiutvidelsene i søndre del av Hedrum, hvor det var dissens om linjeføringen.
I protokollen fra møtet heter det: "Hvidsten ga en detaljert utredning om saken. Da er det ikke til at unngå at navn på impliserte personer måtte nevnes. Noe referat bør derfor ikke gis. Det vilde bare virke til å trekke nivået i vår anerkjent høitstående protokoll nedover."
2. mai 1953 var det avslutningsfest for sesongen 1952/53 hos Lars Nordby. I protokollen heter det:
"Klubbens medlemmer hadde for anledningen kjøpt inn en god dram til hver, og snart gikk diskusjonen som aldri før, med populære innslag av viser, historier og skrøner. Da det led utpå kvelden, ble det servert kaffe og kaker, og det hyggelige samværet fortsatte ut i de sene nattetimer."
Kortspill
Møtene ble alltid avsluttet med en konkurranse i kortspill, kanskje med en liten dram på lur. De spilte neppe poker, men heller trolig bridge eller whist. Protokollene forteller at det ble utdelt to vinnerpokaler i løpet av 1950-årene. Den ene tilfalt Erling Hvidtsten og den andre Mikal Mikkelsen. Mikal var så suveren, at han ble utropt som vinner lenge før konkurransen ble avsluttet. Det var ingen som kunne ta ham igjen.
- Se også visen Prektig pokal.
Engelskkurs
De fleste av medlemmene hadde ingen, eller dårlige, kunnskaper i fremmede språk. Erling Hvidsten tok derfor opp spørsmålet om et kurs i engelsk. Det var avventende interesse. Det måtte tenkes på, og spørsmålet måtte tas opp på et senere møte. Til slutt ble forslaget bare droppet, uten at det ble tatt opp til reell diskusjon.
Hvidtsten var et aktivt medlem. I møtet 18. februar 1954 fikk han gjennomslag for å kjøpe/leie en lydbåndopptaker for opptak av diskusjonene på møtene. På avslutningsfesten for sesongen 1954/55, ble det kjørt et opptak av diskusjonene på forrige møte, hvor talekunsten var tema. Så langt har det ikke lyktes å spore opp dette opptaket, eller andre opptak som sannsynligvis har blitt gjort.
Æresmedlem
Erling Hvidsten var et muntrasjonsråd som likte å slå av en god vits. Høsten 1954 sendte han et brev til klubben, hvor han utnevnte seg selv til æresmedlem. Hvidtsten var ikke selv til stede, men i protokollen fra møtet 20.oktober 1954 heter det at brevet ble betraktet som en spøk og tilsidesatt uten videre forføyning.
Hvidsten var også, under pseudonymet "Forskallingssnekkeren", tekstforfatter til visen om Kverkens Frie Garde på melodien til "Flickorna i Småland." Han skrev også en vise til årsmøtet i Kverkens Frie Garde 1. mai 1954.
Engasjement for barna
Kverkens Frie Garde var opptatt av familienes ve og vel. i første rekke for den oppvoksende slekt. I samarbeid med Kverken barnehageforening og Hedrum kommune, ble det anlagt en barnehage/lekeplass for de minste. Kommunen kjøpte tomt av Harald Grinna, og stilte den gratis til disposisjon for barnehageforeningen, og dermed også for alle Kverkenbarna.
Om vinteren arrangerte klubben både skøyteløp og skirenn for den yngre garde. "Inntektene" fra bøtene for banning på møtene osv., ble brukt til kjøp av premier for disse rennene.
Regnskaper
Vi har ikke funnet noen førte regnskaper, bare noen spredte utgiftsbilag, De fleste til innkjøp av premier til ski- og skøyteløpene. Det ligger også, uten nærmere kommentarer, ved et bilag på kr 90,35 fra Vinmonopolet
Derfor vet vi lite om finansieringen av virksomheten, om klubben f.eks. hadde noen form for medlemskontingent. Kanskje var det god gammeldags spleis som lå bak, når klubben ga 25 kroner til juletrefester på for Kverkenbarna i 1951, såvel som i 1952 og 1953. Klubben ga, i 1951, også 25 kroner til en stor landsomfattende innsamlingsaksjon for Radiumhospitalet. (ØP 3.mars 1951). I 1957 ble det vedtatt å gi 75 kroner til Kverken barnehage samt kjøpe en fotball til de større guttene.
Tipping
I medlemsmøtet 2. desember 1954 foreslo Lars Ringdal at man skulle spille i fotballtipping. Samtlige var enige, også om en innsats på kr 1,50 - 2.00 pr person i uka. Om eventuell gevinst skulle gå til klubben, eller om tippingen var privat, står det ingen ting om. Heller ikke om at eventuelle gevinster skulle deles mellom deltagerne, eller gå til klubben. Det meste taler vel for at dette var privat tipping med drøm om en storgevinst. Det ble nok med drømmen. Vi har heller aldri hørt om en slik gevinst.
Stille død
Det er litt usikkerhet om når klubben opphørte. Et vanlig diskusjonsmøte 25. april 1957 og en festlig avslutning for sesongen noen dager senere, 30. april, er siste vedtatte aktiviteter. Det kan tyde på at man tok sikte på fortsettelse. Det var ikke snakk om noe gravøl, men det foreligger ingen protokoller fra de disse to møtene. Uansett hva som skjedde, aktiviteten var nedadgående og klubben i døde stille hen.
En medvirkende årsak kan ha vært at fire av medlemmene, Thorleif Ringdal, Mikal Mikkelsen, Gunnar Haugen og Henry Christensen. mot slutten av 1950-årene flyttet til Nanset eller Larvik.