Hopp til innhold

Nordby (gnr 2008, bnr 1)

Fra Bommestad bygdeleksikon

Tekst: Lars Johan Plesner. (Basert på en artikkel i Heidarheim 2000-2001.)[1]

Nordby er det opprinnelige bruket på vestsiden av Lågen. Alle øvrige eiendommer er skilt ut fra dette bruket.

Gårdens navn var på gammalnorsk Nordbyr, hvor siste ledd -byr betyr bosted eller gård. Navnet betyr "Nordgården" og ble uttalt med tykk l: no'lby. Retningsbetegnelsen er sannsynligvis gitt i forhold til Hovland eller Faret, og gården er trolig utskilt fra Hovland. Funn fra vikingtiden på plassen Grinden tyder på at Nordby var etablert som egen gård på 800–1000-tallet.

Bygninger og eiendom

I dag består Nordby av tre bygninger og en tomt på 9 mål. Gårdens opprinnelige innmark og skog ble solgt til Hedrum kommune i 1973 under trussel om ekspropriasjon for 2,1 millioner kroner. Innmarken lå i rahellingen mot Lågen, mens skogen lå på åsene i nord. Hovedbygningen er antakelig fra 1770-tallet, bygget av Frederic Ludvig Fabricius, og har mange originale trekk. To ovner støpt på Fritzøe verk som opprinnelig sto på gården, finnes i dag i Herregården. Gården hadde tidligere museumsinteresserte Hansteen som huslege.

Bygningene og omgivelsene ble erklært verneverdige i 1985.

Endringer og drift

Omkring 1910 rev eieren et hus som sto mellom dagens hovedbygning og Nansetveien for å få bedre oversikt over trafikken. Materialer fra dette huset ble brukt til å sette opp dagens bryggerhus. Veien ble på denne tiden flyttet fra østsiden til vestsiden av gården.

Besetning: Fra 1650-årene til ut 1700-tallet var det vanligvis 2 hester, 8–10 kuer og 6–8 sauer på gården. Toppen ble nådd på midten av 1800-tallet med 4 hester, 20 kuer og 29 sauer.

Husmannsplasser: I 1802 hørte plassene Broen, Grinden, Hagen og Kværken til gården. Løvenberg var en eldre plass som da var nedlagt. Innen 1820 var kun Grinden og Broen igjen som egne plasser.

Eierskap og historie

Gården har i perioder vært både byborgergods og grevskapgods. Tidlige eiere inkluderer navn som Krummedike, Jernskjegg og Lange.

Mellom 1699 og 1711 kjøpte Jockum Jansen Coldevin opp den oppstykkede jorda slik at Nordby ble samlet på én hånd. Coldevin drev ikke jorda selv, men overlot driften til fem husmannsplasser.

I 1732 overdro Coldevin Nordby til Larviksgreven. Salget inkluderte engstykket Busperød, laksefisket "Nordbyfisket" og fem husmannsplasser. Gården ble deretter brukt av tjenestemenn i grevskapet.

Frederic Ludvig Fabricius, grevskapets overinspektør, fikk tillatelse til å overta gården i 1777. Han satte gården i stand, forbedret jordveien med steingjerder og oppførte nye hus, inkludert dagens hovedbygning. Siden skogen på Nordby var uthugget til grev Christian Conrads hus på Roligheten, måtte tømmer kjøpes inn. Fabricius bodde på gården til sin død i 1786.

Eierrekke fra 1805 til i dag

  • 1805: Louise Fabricius solgte husene til Gulbrand Paulsen Rosenberg for 1600 riksdaler.
  • 1863–1882: Garver A. Bredoch.
  • 1882: Lars Iversen kjøpte gården for 16 000 kr.
  • 1898: Kristian Larsen Nordby (oldefar til forfatteren) overtok gården. Han giftet seg i 1903 med Alvilde Petronella Kristensen, og de fikk 7 barn.
  • 1950: Odelsgutten Lars Nordby overtok som 46-åring.
  • 1990: Ingebjørg og Michael Plesner overtok gården.
  • 1999: Lars Johan Plesner og Hanne Alvilde Jensson Plesner overtok.

Livet på gården de siste hundre år

Barna på gården gikk på Danmark skole, en times gange hver vei. Gården levde av kuer, korn og poteter. Poteter ble levert til potetmølla ved Larvik kirke. Morgenmelken ble kjørt til meieriet, mens kveldsmelken ble solgt til naboer.

I 1916 ble familien isolert på grunn av et utbrudd av difteri som tok livet av 7 år gamle Inger Katrine. Kristen, den nest eldste sønnen, omkom ved et forlis ved Syd-Georgia i 1929. Til minne om ham plantet broren Lars de bjerke- og granrekkene som fortsatt omkranser bygningene.

I 1990 ble tak og vinduer restaurert, og det ble lagt inn vann (tidligere var brønnen i hagen eneste kilde).

Sommeren 2000 ble det lagt nytt kjøkkengulv, da det originale furu-malmgulvet var for nedslitt til å reddes.

Referanser

  1. Kilder: .