Herbjørn og Z-2761

Tekst: Arvid Christensen

Dette er historien om bilnummerskilt Z-2761, registrert første gang 14. januar i 1930. Nå er skiltet tatt i bruk igjen. I sitt 84. år har Herbjørn Haugen, født og oppvokst ved Revejordet, fullført restaureringen av en Pontiac Grand Prix fra 1966. Han har skrudd bilen helt fra hverandre og bygget den møysommelig opp igjen.

Etter søknad til Statens vegvesen, har Herbjørn fått tillatelse til å bruke det gamle Z-nummeret på bilen. Så nå kjører Pontiac'en på veien, når det er pent vær, med kjennemerket Z-2761.

Hele historien går tilbake til 28. april 1926. Da registrerte Peder Ødelund fra Nanset en Overland, en åpen 5-seter beregnet på personbefordring. Den fikk nummerskilt G-1766. Arne Thorstein fra Larvik overtok så bilen 26. juli 1928. På grunn av stor økning i bilantallet, ble det endringer i nummerfordelingen mellom politidistriktene. og bilen fikk nytt skiltnummer med G-8478. Drøyt ett år senere, 29. september 1929, skjedde ennå et eierskifte, nå til bilreparatør Johannes Johannessen fra Larvik.

Nye Vestfoldskilt

På grunn av forvekslingsfare med biler fra Akershus som hadde C-skilter, måtte Vestfold i 1929 gå over fra G til Z. Overgangsperioden ble satt til 2 år.

Midt i perioden, på nyåret 1930 ble Herbjørn Haugens bestefar Andreas Haugen ny eier av Overland'en. Andreas Haugen har trolig bygget om den åpne 5 seters personbilen til åpen liten lastebil, før han registrerte den på nytt 14. januar 1930. Bilen fikk da skiltnummer Z-2761. Bortsett fra noen få motorsykler, var nummerserien fra Z-2000 til Z-3000 den gang forbeholdt lastebiler / varevogner i Larvik politidistrikt,

Andreas Haugen hadde bilen i 6 år. 19.november 1936 registrerte han en ny bil - en A-Ford pickup 1931-modell. Bilen beholdt skiltnummer Z-2761.

Lokalhistoriker Jan Einar Bredal fra Nanset forteller:

- Haugen solgte trolig Overland'n ved Larvik Automobilforretning A/S. Dokumenter tilhørende den gamle bilen, forteller at den ble solgt dit. Bilskiltet Z-2761 fikk han beholde, da det ble opplyst at den gamle Overland`en hadde blitt opphogget. Selve opphoggingen ble først nedtegnet i dokumenter den 17. februar 1944. Man kan jo lure på om Overland`en ikke lenger var salgbar, eller at den ble beholdt som delebil av bilforretningen. Delemangelen var som kjent meget stor under krigen.

Det var litt ulik praksis, men den gang var det anledning til å beholde nummerskiltene ved bytte til en annen bil.

Familieprosjekt

- Nesten 20 år senere, i 1955, kjøpte pappa Ford'en av onkel Andreas Haugen. Han hadde i sin tid overtatt bilen fra bestefar med samme navn. Bilnummeret Z-2761 var med hele tiden, sier Herbjørn Haugen.

- Dette var vår første bil, legger han til og understreker at kjøpet var et familieprosjekt.

- Det var nødvendig med fornyinger og og generell oppgradering av bilen. Pappa var en handy-mann og bygde tak på lasteplanet, slik at vi kunne bruke bilen som campingvogn. Vi dro på mange fisketurer, gjerne opp gjennom Telemark, minnes han.

24. september 1957 fikk Herbjørn sertifikat med Ford'en som oppkjøringsbil.

Dramatisk godkjenning

Før Ford'en ble tatt i bruk, måtte den ombygde bilen godkjennes av Biltilsynet, eller Statens bilsakkyndige, som det het den gang. Det gikk dårlig. Bremsetromlene holdt ikke mål, og måtte byttes. Det ble til en jobb for Herbjørn, som den gang var elev ved mekanikerlinjen ved Larvik yrkesskole. Der produserte han nye bremsetromler som passet til Ford`n.

Det var ikke bare populært hos medelevene, husker Herbjørn. Det var mye høylydt dreiing av tromlene, men han fikk jobben gjort. Deretter var det tid for ny tur til bilsaksyndige for godkjenning og sertifisering. Det skjedde ikke helt uten litt dramatikk.

Bilene den gang hadde utstyr som krevde et nokså et hardt trykk på bremsepedalen. Herbjørn hadde imidlertid gjort en så god jobb, at det var tilstrekkelig med mindre press på pedalen på den over 20 år gamle Ford'en.

- Pappa advarte kontrolløren. Han måtte trå litt mer forsiktig på bremsepedalen, men det tok kontrolløren tydeligvis ikke helt notis av. Han trykket så hardt, så at bilen bråstoppet, og kontrolløren slo hodet i øvre ramme rundt frontruta, sier Herbjørn,

- Jeg advarte deg, sa Gunnar til kontrolløren, men det gikk bra. Han slapp fra det med skrekken og bilen ble godkjent.

Familien hadde Ford'en til 1958. Da solgte Gunnar den til Knut Helgeland. I stedet kjøpte familien en Buick 1946-modell av John Ihlen som som bodde litt lenger bort på Kverken. Buick'en var dyr - 7.000 kroner. Vidar og Herbjørn måtte selge motorsyklene sine. Slik at det ble litt spleis og litt gjeld. Bilen fikk registreringsskilt Z-25606

Hva som videre skjedde med Ford'en vet Herbjørn ikke.

Fra Revejordet til Nanset til Horten

Familien Gunnar (1911 - 1990) og Gudrun (1909 - 2003 ) Haugen bodde tett ved Revejordet. I 1958 flyttet familien til Nanset. Gunnar Haugen jobbet som mekaniker først hos Frank Andersen (Bommestad bensinstasjon) og deretter hos Bjørgulfsons bilforretning (etablert 1936) på Nanset. Bilinteressen, og kunnskapen, hans smittet over på de to eldste sønnene Herbjørn (f. 1939) og Vidar (1941-2022). Interessen ble også vedlikeholdt ved at Herbjørn og Vidar i ungdommen vanket mye i miljøet rundt Bommestad bensinstasjon. Det var en sosial møteplass med mye prat om biler.

I 1964 fikk Herbjørn jobb på Kvikk batteriservice i Horten og flyttet sammen kona Wenche (f. Nilsen) fra Larvik. I 1967 fulgte Vidar og kona Irene etter. Også han fikk jobb på Kvikk. I 1972 kom også foreldrene Gunnar og Gudrun etter til Horten.

Etter noen år på Kvikk, startet Herbjørn i 1969 et radiator- og opprettingsverksted tett inntil Hortensveien på Ra. Her jobbet Herbjørn i mange år sammen med pappa Gunnar og bror Vidar.

At verden ikke alltid er så stor, og kan være preget av tilfeldigheter, fikk jeg (skribent av denne artikkelen) erfare, etter flytting til Tønsberg i 1971.

- Der fikk bilen min en skade som krevde verkstedbehandling. En venn tipset om et lite verksted på Hortensveien. Det skulle være billigere, og minst like bra, som de større bedriftene

- Optimistisk tok jeg turen opp på Hortensveien og fant verkstedet. Overraskelsen og gjensynsgleden var stor for alle, for der satt Gunnar, Vidar og Herbjørn på rekke og rad og nøt sin lunsj. Og bilen ble, kort tid senere, raskt og rimelig reparert.

4 års restaurering

Herbjørn har nå i mange vært pensjonist, men fortsatt som aktiv "bilmann." Han har brukt pensjonisttiden til å restaurere og reparere gamle biler. Pontiac'en er bare den siste av flere biler som Herbjørn har gitt nytt, eller forlenget, liv. Han kom over bilen fra en gård i Slagendalen utenfor Tønsberg, hvor bilen hadde stått på låven i 25 år.

Pontiac'en er demontert til siste skrue og mutter, før den møysommelig er bygget opp. Nå framstår bilen, i alle detaljer, som ny - bortsett fra at askebegeret er erstattet av et steroanlegg. Men DAB-antenne har bilen ikke. Den hører ikke med.

I 4 år har Herbjørn brukt tid og krefter på Pontiac'en. Det har vært den største og mest krevende jobben han har hatt. Herbjørn er en skikkelig bilentusiast med sans for eldre biler, men nå er det slutt, sier han. Eller????